Lag: Edward Grieg
Texti: John Paulsen
Med en Primula veris
Du Vårens milde skjönne Barn,
tag Vårens förste Blomme
og kast den ej fordi du ved,
at Somrens Roser komme.
Ak, vist er Somren lys og smuk
og rig er Livets Höst,
men Våren er den dejligste
med Elskovs Leg og Lyst.
Og du og jeg, min ranke Mö,
står jo i Vårens Rödme:
så tag da din Blomst,
men giv igen dit unge Hjertes Södme.
Vorblómið
Þú fagra barn vorsins,
þiggðu fyrsta blómið.
Kastaðu því ei frá þér, þótt vitirðu
að brátt blómgist rósir sumars.
Sannarlega er sumar bjart og fagurt
og lífsins haustið litskrúðugt.
Yndislegast er samt vorið
af ást og lífi geislandi.
Ástin mín, við bæði nú
í vori lífsins dveljum:
Blóminu þínu því taki í mót
Í staðinn gef þitt unga hjarta.
Þýð. Elísabet Erlingsdóttir og Atli Ásbergs
Mit einer Primula veris
Du Frühlings schöne Kind
nimm, die erste Frühlingsblume.
Werfe sie nicht weg obwohl du weisst,
dass bald die Sommerrosen blühen.
Ach, sicher ist der Sommer hell und schön
und des Lebens Herbst vielfarbig.
Der Frühling aber ist am schönsten,
voller Liebe und Leben.
Wir beide, meine Liebe,
erleben jetzt des Frühlings Blüte:
So nehme deine Blume entgegen
und gib zurück deiner Liebe Süsse.
Übers. Elísabet Erlingsdóttir und Atli Ásbergs
The first Primrose
Accept the first flower of the spring,
my dear.
Do not through it away, as it
indicates, that the roses will soon come.
Surely is the summer bright and b
and the autumn colorful, but the
spring is the loveliest, so full of live.
We are both young my love; Accept my
flower and give me your heart instead!
Transl. Elísabet Erlingsdóttir