3 Von ewiger Liebe

Lag: Johannes Brahms

Texti: Heinrich von Fallersleben

Von ewiger Liebe

Dunkel, wie dunkel in Wald und in Feld!

Abend schon ist es, nun schweiget die Welt.

Nirgends noch Licht und nirgends noch Rauch,

Ja, und die Lerche, sie schweiget nun auch.

Kommt aus dem Dorfe der Bursche heraus,

Gibt das Geleit der Geliebten nach Haus,

Führt sie am Weidengebüsche vorbei,

Redet so viel und so mancherlei:

„Leidest du Schmach und betrübest du dich

Leidest du Schmach von andern um mich,

Werde die Liebe getrennt so geschwind,

Schnell wie wir früher vereiniget sind,

Scheide mit Regen und scheide mit Wind,

Schnell wie wir früher vereiniget sind.“

Spricht das Mägdelein, Mägdelein spricht:

„Unsere Liebe, sie trennet sich nicht!

Fest ist der Stahl und das Eisen gar sehr,

Unsere Liebe ist fester noch mehr.

Eisen und Stahl, man schmiedet sie um,

Unsere Liebe, wer wandelt sie um?

Eisen und Stahl, sie können zergehn,

Unsere Liebe muß ewig bestehn!“

Um eilífa ást

Dimmt, hve dimmt er í skógi og á akri!

Það er komið kvöld, nú þegir veröldin.

Hvergi er ennþá ljós og hvergi er ennþá reykur,

já, og lævirkinn, hann er nú einnig þagnaður.

Út úr þorpinu kemur pilturinn

og er að fylgja unnustunni heim,

leiðir hana fram hjá pílviðarrunnunum,

talar svo margt og margvíslegt:

„Ef þú þjáist af smán og hryggist,

ef þú þjáist af smán frá öðrum vegna mín,

þá skal ástinni sundrað á svipstundu,

jafnskjótt og við vorum áður sameinuð,

hverfi hún með regni og hverfi hún með vindi,

jafnskjótt og við vorum áður sameinuð.“

Mælti þá stúlkan, stúlkan mælti:

„Ástin okkar, hún skal aldrei frá okkur skilja!

Óhagganlegt er stálið og járnið mjög svo,

ást okkar er sýnu óhagganlegri.

Járn og stál, það má smíða að nýju,

en hver getur breytt ást okkar?

Járn og stál geta tortímst,

en ást okkar hlýtur að vara að eilífu!“

Þýð. Reynir Axelsson

About Eternal love

Dark, so dark, in the forests and fields

It is evening, the world is silent

No more lights, no smoke from chimneys

Yes even the lark is now quiet


A young man comes from the village

Walking his beloved home

He leads her by the willow thicket

They talk of many things


If you suffer shame and are sad

If you suffer shame from others for my sake

Then sever this love in an instant

As quickly as we were once joined together

Let our love vanish with the wind and with the rain

As quickly as we were once joined together


The girl then spoke, the girl says

Our love can never be severed

Steel is steadfast and strong, iron likewise,

But so much stronger is our love


Iron and steel can be forged anew

But who can change our love

Iron and steel can be destroyed

But our love will last for eternity

Transl.