Lag: Edward Grieg
Texti: Friedrich von Bodenstedt (upphaflegi texti á þýsku) / Johan Nordahl Brun Rolfsen (þýðing á nosku)
En Dröm
Jeg så en Gang i Drömmesyn en dejlig Mö
so fin og skær. Vi sad i skovens lyse Bryn
i mellem Vårens unge Træer.
Og knoppen brast og Elven sprang,
den fjerne landsbys larm og Lyd indtil os
i vor Lövsal Klang, hvor vi sad gemt
i salig Fryd. Men meget mer end Drömmesyn
blev Livet selv en dejlig Dag.
Det var i Skovens lyse Bryn og under Vårens
lette Tag. Og Elven sprang og Knoppen brast
og alt var fjernt, kun du var nær.
Og ved min Barm jeg holdt dig fast –
nu slipper jeg dig aldrig mer !
O Mödestund i Skovens Bryn med Vårens lyse
lette Tag ! Der blev min Dag et Drömmesyn,
der blev min Dröm en dejlig Dag !
Þýð. N. Rolfsen
The Dream
Once night I had a lovely dream:
my arms embraced a maiden fair ;
we walked beside a woodland stream,
the scent of spring was in the air.
Beside the brook fair flowers grew,
afar we heard the churchbells chime;
our hearts ower flowed with rapture
true ,it was like an endless summertime.
But fairer still than any dream, a
waking joy beyond compare: we truly
walked beside a stream, when scent of
spring was in the air.Beside the brook
fair flowers grew,while overhead the
birds did soar; my loving arms enfolded
you, we pledged our love forevermore !
Ah, woodland with your flowing stream.
Forever will I cherish you: once you
but a lovely dream, but life has made
my dream come true.
Transl. W.H. Halverson
Ein Traum
Mir träumte einst ein schöner Traum;
mich liebte eine blonde Magd; es war
am grünen Waldessaum, es war zur
warmer Frühlingszeit: die Knospe
sprang, der Waldbach schwoll, fern
aus dem Dorfe scholl Geläute - wir
waren ganzer Wonnevoll, versunken
ganz in Seligkeit. Und schöner noch als
einst der Traum, begab es sich in
Wirklichkeit: es war am grünen
Waldessaum, es war zur warmen
Frühlingszeit; der Waldbach schwoll,
die Knospe sprang, Geläute erscholl
vom Dorfe her: Ich hielt dich fest, ich
hielt dich lang und lasse dich nun
nimmer mehr! O, frühlingsgrüner
Waldessaum, du lebst in mir durch
alle Zeit! Dort ward die wirklichkeit
zum Traum, dort ward der Traum zur
Wirklichkeit !
Ljóð: F. M. Bodenstedt.
Draumurinn
Eitt sinn dreymdi mig fagran draum;
ung stúlka elskaði mig í skógarjaðrinum.
Það var um vor, trén voru að springa út
og litli lækurinn vatnsmikill.
Í fjarlægð greindum við hávaða úr þorpinu.
Við vorum afar sæl.
En svo varð þessi draumur að veruleika
og það var enn yndislegra.
Ég hélt þér fast og lengi og hugðist aldrei
mundu sleppa þér, aldrei !
Aldrei mun ég heldur gleyma þessum vordegi
í skóginum, er raunveruleikinn varð að draumi
og draumurinn raunverulegur!
Þýð. Elísabet Erlingsdóttir