16 Fögur sem forðum
Lag: Árni Thorsteinsson
Texti: Guðmundur Guðmundsson
Fögur sem forðum
Enn ertu fögur sem forðum,
Þó forlögin skilji okkur,
sem ástvini dauðinn,
en alltaf eg man þig.
Sefur nú sumar og lóan,
en sjöstjarnan vakir ;
Þú ert sú bjartasta besta,
bjartari öllum.
Enn ertu fögur sem forðum
og fallega liðast
ljósgullna hárið um herðar
og hjartað er sama.
Enn get eg setið og sungið
um sumarið okkar,
Enn get eg elskað þig, virt þig,
og aldrei, nei aldrei þér gleymi eg.
Schön wie vor Zeiten
Noch bist du schön wie vor Zeiten
das Schicksal uns leider trennte,
wie Freunde das Sterben.
doch nie dich vergesse ich.
Sommer und Lerch; jetzt schlafen,
es wachen die Sterne ;
du bist am hellsten, am besten,
überstrahlst alle.
Noch bist du schön wie vor Zeiten
es wallet im Locken hellblond das
Haar um die Schultern,
das Herz ist dasselbe.
Noch kann in Sängen ich feiern
den Sommer der Liebe, im
liebendem Herzen dich ehren, und
nimmer ich kann dich vergessen.
Übers. Bjarni Jósson frá Vogi
You are still beautiful
You are still beautiful.
although destiny has pulled us apart,
like death does to those who love,
I will always remember you
The summer and the golden plover
are sleeping, but the stars are awake.
You are the best and the brightest,
brighter than any of them.
You are still beautiful
and your golden hair
ripples over your shoulders.
You are very kind-hearted.
I can still sit and sing
about our summer.
Still I can admire and love you.
I will never, ever forget you.
Transl. Elísabet Erlingsdóttir