16 Fögur sem forðum

Lag: Árni Thorsteinsson

Texti: Guðmundur Guðmundsson

Fögur sem forðum

Enn ertu fögur sem forðum,

Þó forlögin skilji okkur,

sem ástvini dauðinn,

en alltaf eg man þig.

Sefur nú sumar og lóan,

en sjöstjarnan vakir ;

Þú ert sú bjartasta besta,

bjartari öllum.

Enn ertu fögur sem forðum

og fallega liðast

ljósgullna hárið um herðar

og hjartað er sama.

Enn get eg setið og sungið

um sumarið okkar,

Enn get eg elskað þig, virt þig,

og aldrei, nei aldrei þér gleymi eg.



Schön wie vor Zeiten

Noch bist du schön wie vor Zeiten

das Schicksal uns leider trennte,

wie Freunde das Sterben.

doch nie dich vergesse ich.

Sommer und Lerch; jetzt schlafen,

es wachen die Sterne ;

du bist am hellsten, am besten,

überstrahlst alle.

Noch bist du schön wie vor Zeiten

es wallet im Locken hellblond das

Haar um die Schultern,

das Herz ist dasselbe.

Noch kann in Sängen ich feiern

den Sommer der Liebe, im

liebendem Herzen dich ehren, und

nimmer ich kann dich vergessen.

Übers. Bjarni Jósson frá Vogi

You are still beautiful

You are still beautiful.

although destiny has pulled us apart,

like death does to those who love,

I will always remember you


The summer and the golden plover

are sleeping, but the stars are awake.

You are the best and the brightest,

brighter than any of them.

You are still beautiful

and your golden hair

ripples over your shoulders.

You are very kind-hearted.

I can still sit and sing

about our summer.

Still I can admire and love you.

I will never, ever forget you.

Transl. Elísabet Erlingsdóttir