Rabulisten TorG

Som barn og ung var jeg skoleflink, autoritetstro og ganske konform…

Jeg hadde sans for bevegelser med klart formål, og et konsistent program; jeg var medlem av Naturvernforbundet (jeg har gjenopptatt medlemsskapet), og jeg syntes om Riksmålsforbundet…

Etter utdanning ved NTH med de beste karakterer kunne jeg ha blitt den perfekte, pertentlige byråkrat (offentlig eller privat), men slik gikk det ikke…

I moden alder er jeg en rebell, og jeg blir stadig verre…‽


Hva skjedde?

Min politiske våkning begynte mot slutten av gymnas-tiden (Vietnam-krigen var kanskje en vekkerklokke?)

Tidlig i min studietid ved NTH ble jeg aktivt medlem  i Folkebevegelsen mot EEC, med møter, plakatklistring, demonstrasjoner, osv.

Senere var jeg medlem i AKP(m-l), med møter, diskusjoner, demonstrasjoner, osv. Her lærte jeg mye om samfunn og politikk som jeg fortsatt drar nytte av. Dogmatismen har jeg lagt av meg…

Da jeg var ferdig uteksaminert ved NTH, Institutt for statikk i 1975 (med hovedkarakter 1.0 og innstilling), hadde jeg arbeidet som Vit. ass. 2 ved instituttet mens jeg utførte diplomoppgaven, og jeg fortsatte etter eksamen som vitenskapelig assistent og senere amanuensis til 1977.

Alle ventet at jeg ville fortsette med doktorgrad, men jeg opponerte, og valgte heller å arbeide som praktiserende ingeniør; jeg trodde at det var viktig å ha erfaring med praktiske problemer i den virkelige verden før man gir seg i kast med akademiske løsninger på hypotetiske problemer…

Jeg søkte ingen jobb, men sendte et skriv til en håndfull rådgivende ingeniørfirma og ba om tilbud. Tilbudene manglet ikke, men jeg avslo de mest prestisjetunge firma innen statikk (Dr. Techn. Olav Olsen og Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen) til fordel for Østlandskonsult i Fredrikstad. Det har jeg ikke angret på; Østlandskonsult var ledende innen Vann- og avløpsteknikk, men hadde arkitekter og ingeniører av alle slag innlosjert i en stor villa i Ferjestedsveien 24. Min studiekamerat Aage Kollen arbeidet der, og han la alt til rette for at jeg skulle trives.

Jeg hadde interessante arbeidsoppgaver, dels innen prosjektering av byggverk (fra pumpestasjoner til fjellhaller, og skorstener og tanker i glassfiberarmert plast…), men mest innen datateknikk der jeg bl.a. installerte elementprogrammet SAP IV FMVs UNIVAC 90/30 med operativsystem OS/3. Østlandskonsult hadde en terminal med diskettstasjon. Kommandoer og data ble skrevet inn via tastatur og lagret på diskett; senere ble jobbene overført til UNIVAC 90/30 via et oppringt samband, Utskrift måtte hentes hos FMV. 

Etter en tid havnet jeg i opposisjon til "ledelsen", og leverte min oppsigelse i juli 1980.

Min neste ansettelse var i SINTEF Avdeling 71 - Konstruksjonsteknikk som jeg hadde kjennskap til fra min studietid ved NTH.

Jeg trivdes godt i SINTEF; jeg hadde utfordrende oppgaver innen konstruksjonsteknikk og datateknikk (bl.a. med anskaffelse og innkjøring av dataanlegg fra Norsk Data; ND-500). Personalsjef Rolf Hjulstad var en innsiktsfull person som jeg arbeidet godt med i kurs om prosjektledelse.

En periode var jeg ansattrepresentant i SINTEFs råd, der jeg skapte litt bruduljer ved to anledninger:

I SINTEF protesterte jeg også mot forskningsbyråkratiet i NTNF (Norges Tenisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd) ved å avvise en bevilgning fordi det var altfor lite til å kunne nå prosjektet mål.

Jeg begynte å forstå noe om relle formål, fasader, strategiske planer og skjulte agendaer…

Etterhvert kom det en ny direktør i SINTEF. Hans navn var Thor Olsen og han snudde det hele på hodet: mens Johannes Moe og Rolf Hjulstad mente at fagkunnskap og gjennomføringsevne ville gi penger, så hevdet kremmeren Olsen at penger ville kjøpe kunnskap og dyktighet.

Deretter handlet alt om fakturbare timer, og timelister ble viktigere enn tenkning. Det ble vanskelig å besøke Institutt for statikk for å lese tidsskrifter eller snakke med kolleger, for man hadde ikke noe prosjektnummer å føre timer på. 

Jeg følte meg som en slave, jeg brøt lenkene og  begynte min frigjøring fra det mentale slaveriet.

I 1987 gikk jeg lei maset om penger og timelister: Jeg sa opp min stilling i SINTEF, og startet min veg fra slave til fritenker

Jeg ble ansatt som førsteamanuensis ved NTH, Institutt for Konstruksjonsteknikk, bl.a. for å arbeide med DAK og IT. 

Mine tanker om "satsingsområdet" ble nedfelt i et notat "Konstruksjonsinformatikk"; Arbeidet med notatet ga meg en helt ny forståelse av hva ingeniørarbeid, informasjon og organisering egentlig handlet om. Jeg høstet mye positiv inspirasjon om IT innen byggeteknikken fra arkitekt Børre Ludvigsen (da ved Høgskolen i Østfold), og Sivilingeniør Einar Skjørten (Multiconsult, og leder for "Handlingsprogram for IT i Byggenæringen" (HIT, finansiert av NTNF)).

Jeg forsto raskt at "satse på" var NTH-byråkratiets betegnelse for "skaff penger".

Jeg påtok meg ansvar for et nytt kurs kalt "Personlig Databehandling for Bygningsingeniører" (Permalink) som ble gitt i første årskurs. Grunntanken var å gi alle studentene ferdigheter i bruk av enkle hjelpemidler som tekstbehandling, regneark, tegning, og databaser med henblikk på at alle senere kurs kunne innlemme bruk av slike hjelpemidler under forutsetning av at studentene behersket helpemidlene. Slik gikk det ikke; professorene var digitale analfabeter…

For å kunne tilrettelegge dette kurset, søkte jeg Bygningsingeniøravdelingen om midler til å anskaffe en PC. Søknaden ble blankt avslått; jeg kunne vel benytte en overfylt datasal…?

En kopi av mitt notat om Konstruksjonsinformatikk hadde på merkelig vis havnet hos Statoils Forskningssenter, Avdeling for Anvendt Informasjonsteknologi der Jan Onarheim var avdelingsleder.

Jeg ble invitert til Rotvoll for å fortelle om mine ideer; jeg ble godt mottatt, og mine tanker vakte gehør. Jeg ble videre tilbudt en deltidsstilling som gjesteforsker, og jeg tilbragte et halvt år ved Jan Onarheims avdeling som ble omdøpt til KOT - Avdeling for Koordineringsteknologi (fordi Statoil IT krevde enerett på Informasjonsteknologi). Begrepet koordineringsteknologi var inspirert av MITs Center for Coordination Science, i erkjennelse av at organisasjonen måtte forandres for at ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi kunne utnyttes på effektive måter. 

Tanken ble kompakt uttrykt i Onarheims formel: IT + Org. = Synergi?

Under mitt opphold ved KOT dukket det opp en ide om at Statoil KOT kunne ha nytte av en akademisk partner som kunne arbeide tverrfaglig og  grunnleggende. Rektor Rolf Lenschow ved UNIT (Universitetet i Trondheim) tente på ideen; det samme gjorde Statoils forskningsdirektør Roar Andersen, og dermed ble PAKT (Program for Anvedt KoordineringsTeknologi) unnfanget.

PAKT bragte sammen studenter fra mange av UNITs institutter, og slik lærte jeg at mange av ingeniørenes erkefiender: sosiologer, psykologer, pedagoger, antropologer, m.fl. hadde mye å fare med og at jeg kunne lære mye nytt av dem…

Slikt var uhørt ved NTH, men jeg fortsatte som rebell, og har aldri angret…

PAKT ble formelt avsluttet i 1997, men Statoil mente at det hadde vært så vellykket at man gjerne ville forsette. (Archive Today) Fortsettelsen ble kalt Studio Apertura, men grunntanken ble tidlig forlatt til fordel for profitt. Innlemmet i det kommersielle NTNU Samfunnsforskning AS er Studio Apertura (som NTNU) et prakteksempel  på Forstenede institusjoner

PAKT demonstrerte tverrfaglighet i praksis, mens dagens NTNU-byråkrater hevder at tverrfaglighet kun kan finne sted i en MONSTER-campus…‽

Fra 2009 begynte jeg å eksponere rebellen i meg ved å skrive kronikker og innlegg…Skrivingen ga meg et reflektert forhold til mine meninger, og jeg frydet meg over å harsellere litt med byråkratiet ved NTNU og andre steder. Jeg erkjenner at jeg trives med fordomspleie og skadefryd.

Dialog og Samskriving med min gode venn og kollega Einar N. Strømmen har vært umåtelig lærerikt både som skribent, rebell, og menneske…

"The thing worse than rebellion is the thing that causes rebellion."
Frederick Douglass (1818-1895)

"Real advances in science require a different cultural tradition, with individuals who invent new tools to explore nature and are not afraid to question authority. Science driven by rebels and heretics searching for truth has made great progress in the last three centuries."
Freeman Dyson (1923-2020)

“When you think of the long and gloomy history of man, you will find more hideous crimes have been committed in the name of obedience than have ever been committed in the name of rebellion.”
C.P. Snow (1905-1980)

“The only way to deal with an unfree world is to become so absolutely free that your very existence is an act of rebellion.”
Albert Camus (1913-1960)

“What is a rebel? A man who says no.”
Albert Camus (1913-1960)

"When all other rights are taken away, the right of rebellion is made perfect."
Thomas Paine (1737-1809)

"When tyranny becomes law, rebellion becomes duty."
Thomas Jefferson (1743-1826)