Fordomspleie

I informasjonsflommen prøver jeg å være selektiv, og oppsøker aktivt min daglige dose provokasjon, dvs. stoff som jeg i utgangspunktet har movilje mot å lese.

Jeg koser meg også med skadefryd og fordomspleie; i Norge, Trondheim og NTNU er det rike muligheter siden politikere, byråkrater og andre fjols er en ustoppelig kilde til storslagent idioti. Mine fordommer trives faktisk så godt at jeg vurderer å skaffe meg flere.

Noen ganger får jeg meg en positiv overraskelse; jeg får lyst til å skifte mening.

Douglas Adams sa det slik: “It can be very dangerous to see things from somebody else's point of view without the proper training.”

På den annen side koser jeg meg med fordomspleie og her finner jeg en ustoppelig flom av komedie under den epidemiske  tilstand av norskesyken (med symptomene Stor i kjeften, masse penger og lite vett)

Min glede av fordomspleie kan bunne i at mine (skakke?) oppfatninger om verdens tilstand og utvikling blir bekreftet, jfr. Forventningsresponshypotesen…‽