Vi vandrer med freidig mot

Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn er lett og rapp vår fot

I høyden, oppad på fjellet, i dypet, ved fossevellet

/* la veien gå hvorhen den vil, vi vandrer frem med sang og spill. */

Her er vi i guds natur! som bekken vill i fjellets ur

så stevner vi frem på ferden, ti åpen oss ligger verden

/* og derfor vi som fuglen glad vil juble høyt i sky vårt kvad. */

Vi er jo en lystig flokk, av mot og sanger har vi nok.

La storme kun ut på fjorden, la true med lyn og torden!

/* Vi fukter strupen, går vår gang og hilser fjell og fjord med sang. */

Henrik Ibsen