Eksamen i Mekanikk ved NTH i år 1959

Professor Kåre Helland berettet i et brev til Teknisk Ukeblad datert 7. juni 1982 (PDF er vedlagt):

Hr. Redaktør!

Eksamensstunden er tung, og avstedkommer sjelden noe godt. En ånd kan likevel sveve over bordene, slik det skjedde under eksamen i Mekanikk ved NTH i år 1959. En besvarelse av oppgave 2 ble senere gjengitt her i TU, men tåler kanskje repetisjon:

En bjelke, et tverrsnitt, no'n lager, to akser

en yngling med briller ved bord nr. 10.

Han er liksom skjæra, som tar sitt og flakser

avgårde til neste leik oppe i li.

Som skjæra så tok han de blanke ting først

og døyvet med gleder sin kunnskapstørst.

Han fulgte det dårlige nordmannske ordet:

"Gjør intet i dag, sett deg heller til bordet."

Selvfølgelig gikk det dit pepperen gror,

det ble ikke lest mer enn syv bla' i fjor.

I vår ble han redd, han gikk hardt løs på regning.

Men blanke ting kom og forstyrret hans tegning.

Han sitter og tenker og fatabulerer,

for bjelken er utsatt for bøyning og strekk.

Men grunnlaget svikter, han kapitulerer

og lager et dikt. Et oppgivelsens trekk.

Hans tanke går videre. Alt vil den romme:

Flyktninger - Fattige - Enker - Bohemer.

Han ser ned på oppgaven. Smilet vil komme.

For hva er vel dette mot livets problemer?

Jeg har sett på konklusjonen i siste linje som trøsterik for andre i samme situasjon, og mangfoldiggjorde derfor diktet for årets kandidater fra første Bygg. I bunken av besvarelser meldte det seg da følgende motforestilling, anonymt forfattet av stud.nr. 162597:

Istedenfor slankhet og knekkemystikk

vil jeg få takke for diktet vi fikk.

Kanskje pugge litt mer i de år som kommer

så vi slipper å ta'n på kont'en i sommer.

For nå sitter jeg selv her og bader i svette;

hva er vel livets problemer mot dette!

Instituttet ber meg endelig presisere - hvor velkomment det enn skal være å få tilværelsen belyst fra slike ulike sider - at en overvekt av det som leveres fortsatt bør være ublandet Mekanikk.