Lille Jensen
Tekst: Reidar Anthonsen, Melodi: Bjarne Amdahl
For en forferdelig dag!
Jensen, lille Jensen, som de kalte ham, var kommer for sent på kontoret for første gang.
Han hadde fått grov kjeft av sjefen. Og hva kunne han si til sitt forsvar?
Ikke et komma. Sjefen ville ikke ha skjønt noe allikevel.
Og kollegene, de unge sporty kjekkasene, hadde vært spydige:
Jasså, lille Jensen hadde vært i sjøslag?
Han kunne vel ikke fortelle dem om drømmen,
de ville bare ha ledd av ham.
Det er tidlig vinterkveld i lille Grensen
Og nå slo visst rådhusklokka nettopp fem.
Det var på samme tid i går at lille Jensen
sto og ventet for å entre trikken hjem
Sist i køen, der er Jensen helst å finne
Og der sto han ubetydelig og grå
aller bakerst, og så trikken sin forsvinne
Gamle Jensen, neida, han kom ikke på.
Mens han ventet på neste trikk, slo han et slag for å holde varmen.
Huff, guffent vær.
Se der! Der hadde de fått en ny plakat i vinduet i reisebyrået.
Blå pagoder mot grønne palmer.
Reis til Østen i den kolde årstid.
Og en gyllen sol høyt oppe på en mørkeblå himmel.
Store himmel, hvordan solen ødsler stråler,
i de strøk på kloden hvor en ikke bor.
Og mens sørpa sved i Jensens tynne såler
hørtes båtul fra den tåkelagte fjord
Seil meg ut der øst for Suez, drømmer Jensen
Hør pagayens dunken, tempelklokkens klang
Blås i neste trikk som skriker stygt i pensen
Lille Jensen tomler inn på restaurant.
Skulle man ikke ha lov til å unne seg litt solskinn i et glass?
Var det ikke noe som het El Rey?
Har man ikke julegratialet urørt i lommeboka?
Heller..psst..hva var det hun hette?
Burmapiken hos Kipling? Supiola, samme navn som Hebas dronning bar.
Åh, det var hyggelig her i Sofakroken restaurant.
Sannelig sto det ikke en palme i en bøtte i hjørnet også.
Kelner? Psst.
Og hans guttedrøm om havets hvite svaner
briggen Albertine, Löwendahls galei.
I det samme, og på blåe oseaner
stevnet Jensen på den vei til Mandalay
Ja, han stormet ut på selve eventyret.
langt og lengre enn langt fra Eidsvolls plass
Ja, hos gamle Skipper Bacchus tok han hyre
lille Jensen seilte ut ved fire glass.
Han var en av verdens mektige og rike
Alle Østens skatter lå der for hans fot.
Og det dukket opp en liten Burmapike
som sin siste blakke gud i stikken lot,
Det ble bølgesang og klang i sofakroken
Stuert, nok et glass, og nok en halv El Rey!
Gratialet minket stygt i lommeboken,
Supiola tok han med til Mandaley.
Han ble skutt i senk av burmapikens øye.
Han gikk under tredje gang i China bay
Og så våknet han til live i en køye,
Som var kjent og evig langt fra Mandalay
Han lå hjemme i sin pensjonatpagode
Her var uteseiler Jensen gått på land.
Det var langt på dag og i hans stakkars hode
der huserte drømmebåtens tømmermann.
Å, det hadde vært en forferdelig dag.
Men han hadde ikke sagt et ord.
De ville ikke ha skjønt noe allikevel.
De ville ikke ha skjønt at tross alt hadde det vært vidunderlig.
Ingen bondeanger, Jensen.
Bordet fanger, admiral Jensen.
Atter tennes lysene i lille Grensen.
Atter står han der i trikkekøens strøm
Han får plass, og hjemad seiler lille Jensen
med den dyrebare drømmen om en drøm.