Fokal Dystoni

The New York Times hadde for noen år siden en artikkel om idrettsutøvere som plutselig ikke makter å prestere. Det dreier seg i første rekke om individuelle utøvere innen idretter som bueskyting, golf, og lignende. Selv for utøvere i verdenstoppen inntreffer stundom en merkverdig tilstand der de ikke er i stand til å prestere i nærheten av det det vanligvis er gode for. Dette fenomenet kalles på engelsk for ”Target Panic”. Det medfører at utøverne ikke er i stand til å konsentrere seg om målet, men heller retter oppmerksomheten mot for eksempel detaljer ved buestrengen eller pilene, bekledning, etc. Årsaken kan være psykologisk eller nevrologisk (fokal dystoni). På norsk kan det kalles for formålspanikk som vi også ser på organisasjonsnivå.

Når NTNUs sjefer erkjenner at det som skal være målet ikke er innen rekkevidde, sprer det seg en viss desperasjon, og man begynner å søke etter noe å ta seg til; det kan bli veldig stor oppmerksomhet om den korrekte form og farge på emblemet likesom bueskytteren synes at skolissenes farge blir det viktigste i verden.

Alt dette bringer oppmerksomheten vekk fra det som er viktig, men gir likevel følelsen av å gjøre noe betydningsfullt, selv om det er bare sprøyt.