Fru Johnsen


Jeg vil fortelle hva som hendte på

et sted, helt innerst i en fjord.

Der bodde tusen frelste,

pluss en tenåring,

og hennes unge mor.

Da skolen var slutt en sommerdag,

kom datteren løpende som gal,

og hun sa: mamma, her er brev til deg

fra Tilsynet for høg moral.


I brevet sto: Fru Johnsen,

De fostrer dårlig dotter Dykkar sjølv,

Ja de har altfor korte skjørt,

og det seiast at De stundom drikker øl.

De må kome på eit møte,

det er no ikveld, i Bedehusets sal.

Vi må ta dotter Dykkar frå Dykk,

helsing Tilsynet for høg moral.


Klokken syv den samme kvelden

startet møtet,

og med ett så smalt en dør.

Og like inn i salen kom Fru Johnsen,

kledd i miniskjørt som aldri før.

Først da hun nådde prekestolen,

snudde hun, og så ut på den fulle sal

og sa: Jeg har litt å si til Dere

voktere av stedets moral.


Der på første benk er bygdas lærer,

flere ganger var han på min dør,

og om hans kone var alene

når han trodde?

Gå spør han, de som tør...

Og sekretæren Deres doktor,

kan De si oss hvorfor hun

dro bort så brått,

og kan de reise Dem, herr ordfører,

og si hvor mange drinker De har fått.


Vår kjære pastor og herr lensmann,

de som står i spissen for moralen vår,

det var vel altervin på flaskene

som Dere bar inn bakveien i går?


Er det fra denne samling hyklere jeg

hører at jeg ikke strekker til???

- fordi min skjørtekant er nærmere

den himmel dere aldri kommer til.


Ja på denne måten hendte det, jeg

vet det for jeg var i samme sal,

og jeg hørte mamma slå ihjel

"Tilsynet for høy moral".

Jeg hørte mamma slå ihjel

"Tilsynet for høy moral"


Tekst: Tom T. Hall / Terje Mosnes