Vinnere og tapere

Det har seg gjerne slik innen både idrett og i akademia at det finnes vinnere og tapere.

Kan det finnes noen felles særtrekk?

Jeg tror det:

• Vinnerne baserer seg på holdninger, vilje og prinsipper

• Taperne baserer seg på penger, administrasjon og skvalder

To typiske eksempler er RBK før og nå, NTH og NTNU.

Mens RBK med Nils Arne Eggen som trener presterte fremragende på internasjonalt nivå, basert på holdninger, ferdigheter og fotballfilosofi, har nå klubben degenerert til å bli en overadministert butikk, der det er fire administratorer pr. spiller og penger er viktigere enn resultater. Nils Arne Eggen sa klart fra hvordan klubben og laget skulle drives for å bli blant de beste i Europa.

Tilsvarende ser vi ved NTNU, der undervisning og forskning ikke lenger er noe mål, men kun midler for å skaffe penger som kan holde liv i en svulmende stab av byråkrater. Rektors tåketale er det ingen som forstår for det er så innpakket i svulstige formuleringer at man må ty til "byråkratisk ordbok" for hver setning.

Vanligvis sier han heldigvis ingenting!

"The two real political parties in America are the Winners and the Losers. The people don't acknowledge this. They claim membership in two imaginary parties, the Republicans and the Democrats, instead."

— Kurt Vonnegut (1922-2007)