Idrettsmyter

Etter 45 år med trening og idrettsutøvelse i ulike former har jeg kommet til at det er fire myter som bør knekkes:

1. Oppvarming; varmblodige vesener regulerer selv kroppstemperaturen ved å omdanne kjemisk energi til termisk energi og mekanisk energi (muskelarbeid). Menneskets normaltemperatur er omtrent 37C. Selv beskjedne anstrengelser øker kroppstemperaturen fordi en del av energiomvekslingen går over til varme. Kroppen reagerer med å utsondre svette som fordamper fra hudoverflaten og dermed avkjøler hud og blodkar. Oppvarming bringer blod til huden og vekk fra musklene.

Problemet er ikke at man er for kald, men at man blir for varm og svetter. I utholdenhetsidretter vil nedkjøling være bedre enn oppvarming.

En annen sak er at enkelte ledd og sener kan trenge litt bevegelse for å mykne, men varme er ikke løsningen! Det kan gjerne være en fordel å kjøle seg ned.

2. Uttøyning; I beste fall harmløs, men normalt vil tynne muskelfibre og aminosyremolekyler rives over og man gjør det bare verre. Slapp av og ta en lett treningsøkt etterpå i stedet for å rive sund muskulaturen! Se forøvrig Health Check: do you need to stretch before and after exercise? on The Conversation

3. Joggesko med dempning; dette er en markedsføringsmyte skapt av profitthungrige skoprodusenter. Myten dekker over det grunnleggende problemet som er løpeteknikken. Forfotløping fjerner symptomene og behovet for dempning; fordi nødvendig dempning skjer enkelt og elegant i sener, ledd og muskler; i fot, ankel, kne, hofte, etc.

Dette ble utmerket demonstrert av etioperen Abebe Bikila som vant gullmedalje i maraton i Roma-OL 1960. Han løp barbeint inn til ny verdensrekord på tiden 2:15.16,2.

Det er tegn på at denne myten faller av seg selv: nå er barfotløping og forfotløping i ferd med å bre seg (tips i vedlegg). Noen har dette med seg fra urtiden, f.eks. tarahumara i Mexico. Tidsskriftet Scientific American skrev om dette i januar 2010.

British Journal of Sports Medicine: "Running shoes and running injuries: mythbusting and a proposal for two new paradigms: ‘preferred movement path’ and ‘comfort filter’".

4. Melkesyre; Melkesyre er ikke noe problem, det er løsningen: melkesyre er den mest effektive energikilde musklene kan ha. (Se eventuelt vedlegg). Berkeley News skrev i mai 2018 om "Rehabilitating lactate: from poison to cure".

• Min personlige erfaring stemmer med dette; jeg har løpt bratte motbakker til jeg blir skikkelig stiv, deretter går det mye lettere hvis du gidder (orker) å fortsette. Melkesyre er nok primært et mentalt problem.

• Evolusjonsmessig: de mennesker som måtte stoppe å tøye når de ble jaget av villdyr, døde ut. De som klarte seg var de som kunne bruke melkesyren for å få ekstra fart. Tarahumara er et godt eksempel; de løper selv etter dyr til dyret dør av utmattelse.
  (Running in Tarahumara (Rarámuri) Culture - Persistence Hunting, Footracing, Dancing, Work, and the Fallacy of the Athletic Savage, Current Anthropology, 2020-06)

• Toppidrett: Vi middelmådige klarer ikke å bryte "melkesyrebarrieren" mens de som klarer det blir eliteutøvere. Da jeg var aktiv langrennsløper i min ungdom (junior-16-19 år) var jeg jevngod med Tore Gullen fra Jevnaker. Han gikk fortere enn meg noen ganger og omvendt. Han ble eliteløper, ikke jeg. Melkesyrebarrieren?

• Min spådom: i 2040 vil melkesyre være på listen over forbudte stoffer i utholdenhetsidrett, og kan ikke inntas før eller under konkurranser.