Innvikling
Dette innlegget er skrevet sammen med Einar N. Strømmen primo 2019. Det er ikke publisert…
Den norske stat bruker milliarder i utviklingshjelp, men først berikes direktørene i Norad og Norfund med millionlønninger, deretter tar bistandsindustrien sitt, resten tar en sving innom Afrika før de havner i romslige bankkonti i Sveits. Slik kan utvikling bli innvikling og befordre utilsiktet berikelse.
Norske politikere er som fulle sjøfolk på landlov; svære i kjeften, men lettlurte med mye penger og lite vett…? Inspirert av Margaret Thatcher, Ronald Reagan og andre forkjempere for "New Public Management" har de gjort Norge til et framskutt innviklingsland.
En yndet syssel er å opprette direktorater og tilsyn med høyt gasjerte stillinger, gjerne for gamle kolleger, slektninger og venner som mangler kompetanse og meningsfylt beskjeftigelse. Med direktorater og tilsyn følger forskrifter…
I mai 2018 finner vi Politidirektoratets forskrift FOR-2018-05-28-770 “Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om fastsetting av endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten”. Den viser tilbake til forskriftene FOR-2017-11-09-2486 og FOR-2017-05-24-2480.
Forskriftens tittel har 25 ord: "Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om fastsetting av endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten", mens innholdet er 12 ord: "Politistasjonsdistriktet ivaretar politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Tønsberg, Re og Færder".
Forskriften har nok forskriftsmessig vært til høring hos alle berørte instanser: høringsuttalelser er utarbeidet, diskutert, oversendt, behandlet og arkivert…?
Så vidt vi kan se er sluttresultatet identisk med den opprinnelige forskriften FOR-2017-05-24-2480: "Tønsberg politistasjonsdistrikt med tjenestested Tønsberg politistasjon. Politistasjonsdistriktet ivaretar politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Tønsberg, Re og Færder".
Forskriften FOR-2018-05-28-770 kom muligvis som en følge av kommunereformen, man kan knapt ane hvilke skjulte følgekostnader denne har hatt, og mer kommer…
Dette er et typisk eksempel på tomgangsarbeid, dvs. arbeid uten mål og mening, men som bruker ressurser og er til sjenanse for omgivelsene (jfr. "Is Your Job Bullshit? David Graeber on Capitalism’s Endless Busywork").
Hva tomgangsarbeid koster skattebetalerne er det ingen som vet; trøsten er at sysselsettingen holdes oppe blant en del av befolkningen som ellers måtte underholdes av NAV.
Tifligere hadde offentlige etater tjenestemenn, kompetente fagfolk som arbeidet til beste for fellesskapet. Slikt finnes ikke lenger. Etatene er "effektivisert" og gjort om til forvaltningsorgan; en omvendt pyramide; bred på toppen der direktørene sitter med sine staber, og syltynne nederst der fagfolkene sysler med stadig færre oppgaver.
Overbetalte direktører uten faglig kompetanse sørger for taus lojalitet, og med romslige budsjetter går alt sin skjeve gang.
Konsekvensen er handlingslammelse og ansvarspulverisering. Når noe går galt, og det gjør det nesten bestandig, lander et kobbel advokater rundt kadaveret, og skattebetalerne tar regningen uten å mukke.
Vi har fått en embetskoloss som minner om dansketiden både i omfang, pengebruk og uforståelig språk. De er gode til er å bortforklare egen udugelighet.
Helseverket, Politiet, universitetene, osv. er sterkt angrepet, men det mest ekstreme tilfellet er nok jernbanen.
Vi hadde Norges Statsbaner (NSB). Så kom Jernbanereformen med "effektivisering" og omorganisering. Nå har vi:
NSB AS har i sin tur datterselskapene CargoNet AS, NSB Gjøvikbanen AS og Svenska Tågkompaniet AB). NSB bruker forøvrig noen hundre millioner på å omdøpe seg til VY…(uttales Fy)
I tillegg kommer en rekke private selskaper, bl.a. Norsk Jernbanedrift AS (nå oppkjøpt av Baneservice AS)…
Parallelle divisjoner, avdelinger, seksjoner konkurrerer om "oppdrag" via kostnadskrevende prosedyrer og regelverk. Byråkratiske formaliteter og juridiske spissfindigheter fortrenger fagkompetansen…
Statens Vegvesen er også i gang med omorganisering for å skjerpe konkurransen med statsaksjeselskapet Nye Veier AS. Bilistene tvinges til å betale kalaset…
Gaius Petronius påpekte fenomenet allerede for 2000 år siden: "Vi trente hardt, men hver gang vi begynte å fungere sammen, skulle vi omorganiseres. ... Jeg lærte senere i livet at vi har en tendens til å møte enhver ny situasjon med omorganisering; og det er en en fantastisk metode for å skape illusjon av fremgang, samtidig som det kun produseres forvirring, ineffektivitet og demoralisering" (vår oversettelse).
Sjefen i Bane NOR troner med en apanasje på 2.8 millioner. Det kalles prestasjonslønn. Uten å ha prestert annet enn å skrote en fungerende jernbane, er det litt av en prestasjon å sikre seg lønn som landets best offentlige betalte etter kongen?
Bane NOR har skilt ut et selskap for drift og vedlikehold, Spordrift AS. Hva er da igjen?
Alt arbeid settes ut på anbud til private aktører, og investorene kan juble over subsidiert profitt. Passasjerene er det ingen som bryr seg om.
Selskaper, divisjoner og underleverandører med spesifikasjoner, standarder, kontrakter, mv. danner en ugjennomtrengelig jungel av muligheter for feilvurderinger og bortforklaringer. Følgen er at transaksjonskostnadene overstiger arbeidskostnadene.
Ronald Coase påpekte i "The Nature of the Firm" hvordan transaksjonskostnadene spiller en vesentlig rolle for økonomisk effektivitet. Herbert Simon har diskutert dette videre i "Public Administration in Today’s World of Organizations and Markets".
I den digitale verden kan transaksjonskostnader praktisk talt fjernes. Paradokset er at jernbanedrift og annen offentlig virksomhet innvikles i et uendelig antall kompliserte transaksjoner med betydelige kostnader i hvert ledd. Enhver transaksjon skal bestyres og godkjennes av direktører med staber, økonomer, jurister og datafolk i utallige underselskaper, divisjoner, mv. som alle har sine egne "systemer".
Det arbeides lite, mens det administreres veldig mye!
Universitetene følger moten.
Instituttleder Tor Egil Førland skrev nylig i Khrono om sekretariatet ved Det humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo: "Det jobbes ikke for lite i sekretariatet. Det jobbes for mye der. Det er for mange som gjør ting vi kan klare oss uten.(…) Man må spørre hvilke arbeidsoppgaver fakultetet trenger, og hvilke som kan gjøres enklere, på instituttene, ved universitetet sentralt – eller ikke i det hele tatt."
Peter Drucker bemerket i sin tid: "Ingenting er mer unyttig enn å effektivisere noe som ikke bør gjøres i det hele tatt" (vår oversettelse).
Digital teknologi kan gjøre umåtelig stor skade på kort tid. Norges samfunnseffektivitet kan raskt komme til å gå mot null. Med utgangspunkt i Parkinsons og Moores lover kan man kanskje anslå når det vil inntreffe. Vi gjetter rundt år 2060…Det var da Isaac Newton spådde at verden ville gå under.
Navnebyttet fra NSB til VY har vært så kostbart og krevende at nettstedet nsb.no nå er like pålitelig som toget…:
