JernGustav og arbeidspress

GOD TID

er noe anstendige mennesker ikke bør ha, særlig ikke studenter og akademikere. Det vekker straks mistanke, det er ikke comme il faut. Nei, dersom man skal ha respekt for seg selv og venter at også andre skal ha det, bør man kunne rose seg av et visst a r be i d s p r e s s — jo større jo bedre.

Ikke uten en viss stolthet anså vi selv for noen tid siden vårt eget arbeidspress som ganske respektabelt. Følgende lille episode i bokhandelen har imidlertid sådd tvilens gift i vår sjel:

EN AV VÅRE

mest fryktinngydende professorer, la oss f.eks. kalle ham JERNGUSTAV, er kjent for sin nådeløse dom over de fleste, ikke minst vitenskapsmenn og lærebokforfattere på sitt eget fagområde.

Klok av skade hadde derfor Tapirs bestyrer funnet det best å diskutere innkjøp av lærebøker med ham. Etter en kort, men utvetydig redegjørelse for den litteratur som forelå på de germanske og anglisaksiske språk, stanset vår professor opp ved et gigantisk russisk verk som han mente kunne anbefales.

I diplomatiske vendinger ytret bestyreren at enkelte av studentene muligens var så svake i russisk at de vanskelig kunne få det fulle utbytte av boken.

— Kan de ikke russisk!? Dersom de har tenkt å komme noen veg i dette faget må de se å få lært russisk jo før jo heller!

Til dette antydet bestyreren at studentene nå for tiden var under et slikt arbeidspress at det for mange nok ble vanskelig å ta opp russisk i fagkretsen.

— Arbeidspress!!?

JERNGUSTAV inntok sin mest fryktinngydende positur. Bredbent og steil la han høyre hånd på ryggen, og med venstre slo han ut mot vinduet hvor man kunne se studenter som gikk frem og tilbake fra posthylla.

— Arbeidspress!!?

— Se på studentene der! De går - de løper ikke!!!

klikk for større bilde

kopi fra Adresseavisen, ukjent nummer