Skamlokalisering

Skamlokaliseringen har etter min vurdering minimal mulighet for å bli vellykket.

Min begrunnelse er som følger:

1. Det har ikke kommet andre argumenter for samlokalisering enn avstand mellom Dragvoll og Gløshaugen. Dette er et vikarierende motiv og tyder på en "skjult agenda".

2. Dermed mangler både mål og midler.

3. Det er mange aktører med ulike og tildels motstridende interesser; Rita Ottervik skal drive byinnvikling, Trond Giske og Kristin Halvorsen skal drive valgkamp, Torbjørn Digernes skal prøve å pusse på sitt ettermæle. På denne måten driver de effektiv tåkelegging av ansvar.

4. Man kan kjøpe seg en campus, men ikke et universitet. På tilsvarende vis kan man kjøpe seg et hus, men ikke et hjem, man kan kjøpe sex, men ikke kjærlighet. Kort sagt: man kan kjøpe skallet, men ikke innholdet.

5. Et byggeprosjekt av slikt omfang og kompleksitet vil ta flere tiår, og innen det er ferdig vil høyere utdanning helt ha endret karakter. Det blir et kostbart mausoleum over byråkratisk dumskap.