Det kommersielle universitet
NTNU har lenge vært et kommersielt universitet i den forstand t studentene ikke er her for å lære noe, men for å produsere studiepoeng slik at administrasjonen får penger. PhD-kandidater skal drive "forskning", men de behandles som burhøns med plikt til å verpe artikler som gir publikasjonspoeng. For "Nærings-PhD" skal NTNU dessuten tjene penger direkte for å la kandidaten studere.
Etter fusjonshavari har og byggestopp, havner styret og sentralbyråkratiet i en klemme. Et nærliggende grep kan da være "konsernmodellen" inspirert av Bjørn kjos og Norwegian:
NTNU AS blir et administrasjonsselskap med hovedkontor i trondheim og distriktskontorer rundt omkring.
NTNU Drift AS, NTNU Undervisning AS, NTNU Forskning AS, osv. opprettes som driftsselskaper.
NTNU AS kjøper tjenester fra driftsselskapene, eller fra andre som leverer billgere anbud (ManPower, o.l.).
Driftsselskaper som ikke leverer tilfredsstillende overskudd legges ned og de nsatte må finne seg annet å gjøre.