Kunsten å eldes

Jeg ser iblant en gammel frue

som ynder talens tidsfordriv.

En kveld forgylte hun vår stue

med blid erindring om sitt liv.

Og minnet ringlet som en bjelle

og fylte rommet helt en stund:

Når gamle damer kan fortelle,

bør alle andre holde munn!

Det strømmet fritt og con amore;

nu var hun i sitt hjerter-ess!

Jeg tenkte: du er grå i håret,

men inni er du grønn som gress!

Den grunnsolide, klippesterke

og elskelige dårskap som

er menskeslektens adelsmerke,

var dét hun særlig talte om ...

Og stemmens pikelige naive

forundring steg når hun i fleng

berettet anekdoten: livet

som avgjort har et godt poeng!

Hun karikerte, tegnet, malte

så ondskapsmuntert hjertensgodt

mens ei sibylle-smil fortalte

at alt var tilgitt og forstått.

—André Bjerke (1918-1985)