Intelligent liv

Det har lenge foregått omfattende leting etter tegn på intelligent liv fra verdensrommet. Spørsmålet kan være om det ikke er på tide å starte søk etter intelligent liv på jorda. Vi ved NTNU kan starte i hovedbygget på Gløshaugen som virker ganske fritt for intelligent liv.

Mennesket som art ser ut til å bli stadig mindre intelligent og er på mange måter i ferd med å fjerne sitt eget livsgrunnlag, noe ingen art har gjort tidligere.

For meg ser det ut til at mennesket instinktivt må utnytte all tilgjengelig teknologi uansett konsekvenser, f.eks. dersom det er mulig å tømme havet for fisk så blir det gjort. Denne formen for tvang ser ut til å herske på alle nivå: individ (må ha større bil enn naboen), firma (må ha større profitt enn konkurrenten), nasjon (må ha flere og større våpen enn enhver tenkt fiende).

Peter Wessel Zappfe har skrevet en beretning om kjempehjorten som døde ut:

Peter Wessel Zapffe sammenligner arten menneske med et forhistorisk dyr, kjempehjorten cervus giganticus. Denne hjorten utviklet efterhvert et så stort og tungt gevir at den til slutt ikke maktet å reise hodet fra bakken! Følgelig døde den ut. Dens prakt og stolthet, selve dens adelsmerke som art, var nettopp det som fikk den til å gå til grunne. Slik er det med mennesket også, mener Zapffe. Menneskets erkjennelse er dets absolutte adelsmerke, men den er for sterkt utviklet fra naturens side, den tvinger oss til å strebe etter mål som det er umulig for oss å nå. Vår sterke erkjennelsesevne og erkjennelsestrang tvinger oss derfor til fortvilelse og undergang – dersom vi vel og merke skal være redelige og følge vårt erkjennelsesinstinkt «to the bitter end».

Dette er det sant tragiske ved det å være menneske: naturen har ordnet det slik at det å forsøke å leve mest mulig i henhold til sin medfødte natur, nødvendigvis fører mennesket til undergang. Men hva med hjorten: kunne den ikke ha reddet sin art dersom den bare av og til hadde sørget for å brekke av de ytterste grenene på geviret slik at det ikke ble så tungt, spør Zapffe. Nei, det kunne aldri falt den inn å gjøre noe slikt, mener han. Hjorten var bare et dyr og dyrene står aldri overfor valget om de skal leve ut sin natur eller ikke, de gjør det bare uten videre – helt instinktivt.