Tilsetningshypotesen
Jeg har gjennom egen praksis opparbeidet sterk tro på ortomolekulær medisin, dvs. når kroppen tilføres alle nødvendige molekyler i høvelige mengder, vil den vedlikeholde og forsvare seg selv gjennom metabolismen…
Enzymer og andre molekyler i munn, svelg og tarm kataboliserer alle næringsemner ned til monomere molekyler.
Disse molekylene tas opp av blodet som fører molekylene rundt til alle cellene i kroppen.
Cellene trekker ut molekyler de behøver i sine biokjemiske prosesser der det dannes nye molekyler og forbindelser (anabolisme). Molekyler som dannes underveis kalles metabolitter: organiske molekyler som for det meste består av karbon, hydrogen og oksygen i ulike mengder og konfigurasjoner. Det behøves dessuten en rekke andre molekyler som nitrogen, kalsium, fosfor, kalium, svovel, natrium, klor, magnesium, mv. (Elements in the Human Body)
Micronutrient Information Center ved Linus Pauling Institute har informasjon om de fleste…‽
Orthomolecular har en søkbar oversikt om "nutrients" (søkemekanismen er ikke særlig god)…
Metabolisme
Læren om metabolismen (katabolisme og anabolisme) kalles "Metabolomics", og handler mest om bio-informatikk, dvs. hvordan den genetiske informasjon i genene (DNA) via RNA styrer syntese av proteiner som inngår i cellenes biokjemiske prosesser i metabolske omsetningsveier ("metabolic pathways"), og til slutt avgjør kroppens tilstand og funksjon.
Francis Cricks (1916-2004) sentraldogme for mikrobiologi sier at informasjonsprosessen ikke kan reverseres ("Once information has got into a protein it can't get out again"), dvs. genene kan ikke modifiseres gjennom kosthold, kost-tilskudd, e.l. (nå har det visstnok forekommet reversert transkriptase fra RNA til DNA ved mRNA-vaksinering…).
Noen metabolitter kan ikke menneskekroppen produsere; vitamin C , to "essensielle" fettsyrer (linolsyre og alfa-linolensyre), og ni "essensielle" aminosyrer, slik at disse må tilføres kroppen gjennom kostholdet…
Det finnes mye detaljert informasjon om metabolisme; det kan være vrient å forstå helheten…‽
Molekyler er veldig små, men de er mange
Antall molekyler måles i mol, og 1 mol inneholder 6.02214076×1023 molekyler (Avogadros tall). 18 gram vann inneholder omtrent en mol vannmolekyler…
Lord Kelvin illustrerte størrelse og antall molekyler:
"Suppose that you could mark the molecules in a glass of water; then pour the contents of the glass into the ocean and stir the latter thoroughly so as to distribute the marked molecules uniformly throughout the seven seas; if then you took a glass of water anywhere out of the ocean, you would find in it about a hundred of your marked molecules."
—Lord Kelvin, William Thomson (1824-1907)
(sitatet er hentet fra: Erwin Schrödinger: What is Life?)
En annen betraktningsmåte:
Kroppen inneholder omtrent 3x1013 (30 billioner) celler
og den inneholder dessuten mikrober som tilsammen har omtrent 3.8x1013 (38 billioner) celler
Det gir tilsammen 6.8x1013 celler, slik at 1 mol av en substans inneholder så mange molekyler at det rekker til omtrent 9x109 (ni milliarder) molekyler for hver av våre og våre mikrobers celler.
Celler kan ha behov for store mengder molekyler i sin metabolske omsetning.
Energiomsetning kan f.eks. kreve omkring en milliard ATP-sykluser per sekund per celle, men ATP forbrukes ikke, de resirkuleres via ADP…‽ ADP→ATP krever energitilførsel i form av molekyler (fra Glucose?)
Kiralitet
Molekyler kan være forskjellige selv om de har samme kjemiske formel; isomerisme og kiralitet. Kunstige og kunstig framstilte molekyler kan være en annen isomer og/eller ha annen kiralitet enn de naturlige med samme formel…
Fysikeren Richard Feynman (1918-1988) forklarte dette fenomenet i sin forelesning om "Symmetry in Physical Law" (jeg tror at han med "sugar" mener glukose (C6H12O6) som dannes av vann og karbondioksid i plantenes fotosyntese):
6CO2 + 12H2O + sollys → C6H12O6 + 6O2 + 6H2O )
Det kan se ut til at alt liv foretrekker en bestemt kiralitet; livet er venstre-vridd…‽
Kunstige substanser med høyre-vridning passer ikke inn, og naturlige celler vet ikke hva de er…
Genene (både mine egne og mine mikrobers) er dannet i løpet av millioner av år gjennom evolusjon. De er innrettet for å omsette molekyler som finnes i naturen, men de mangler oppskrift for kunstige substanser.
Kunstige substanser kan derfor skape forstyrrelser i metabolismen, og resultatet kan være uvisst. Kunstige substanser er neppe skadelig i små mengder, men jevnlig inntak over lang tid kan gjøre ubotelig skade.
Kunstige substanser
Jeg har i lang tid unngått Sukkerfritt, lettmat og transfett, og det akter jeg å fortsette med.
Jeg inntar aldri farget sukkervann (brus), og svært lite sukkerholdige matvarer (sjokolade, mv.)
Jeg holder meg til naturlig fett (i kjøtt og fisk), naturlig sukker (fruktose i frukt), rødvin, øl, mv.,
Mine gener vil ikke endres, slik at min metabolisme aldri vil kunne omsette kunstige molekyler på en sunn måte.
(en viss tilpasning kan finne sted over ganske få generasjoner gjennom epigenetikk…‽)
Genetisk tilpasning
Bakterier (og andre mikrober) har kort levetid (noen timer), men de formerer seg raskt. Genetisk tilpasning til nye substanser kan skje i løpet av kort tid (dager, uker?). Med horisontal genoverføring kan dessuten ulike bakteriestammer bli resistente mot antibiotika ganske fort. Antibiotika (og anti-bac,…) dreper alle bakterier som ikke er resistente. De resistente bakteriene får dermed bedre vekstvilkår når konkurrenter utryddes, slik at de fleste forsøk på å utrydde bakterier medfører en sterk vekst av bakterier som ikke kan utryddes…‽ (f.eks.: Disinfectant Disaster: Scientists Warn of Health Risks From Popular COVID Cleaners and Hand Sanitizers, SciTech News, 2023-05-14)
Raffinering
Mange næringsemner er vanskelig å oppdrive i naturlig tilstand, f.eks. mel, salt, eller sukker. (det er knapt mulig å finne helkornbrød i Norge; alle brødfabrikkene produserer "Chorleywood" "brød" med tilsatt farge og påstrødde gryn for å lure kundene til å tro at det finnes brødvarianter…‽)
Ved raffinering fjernes vesentlige næringsemner og det tilsettes kjemikalier av kosmetiske og andre hensyn (bleking, holdbarhet, anti-klumping, osv.)
Dr. David Brownstein: The Difference Between Refined Salt and Unrefined Salt, Louix Dor Demprey Foundation, ????-??-??
Whole Grains, the Nutrition Source, Harvard T.C. Chan School of Public Health, ????-??-??
Raffinering fjerner alltid noe som kan være vesentlig; raffinering av salt fjerner en rekke grunnstoffer som kroppen er avhengig av, (f.eks. magnesium, jod, kalsium, kalium og jern). Når folk er salthungrige, kan det være fordi kroppen mangler disse elementene, og ikke salt (natriumklorid)…‽
Dermed oppstår mangelsykdommer, og saltraffineriene kan selge disse stoffene som "kosttilskudd" til 1000 ganger høyere pris enn salt.
For å bøte på elendigheten selges produkter med tilskudd av det som er fjernet (jod i salt, vitaminbrød, mv.)
MEN: kan hende det ikke hjelper likevel, jfr. Dobbeltrænsa