He is dead but he won't lay down
Tekst: Otto Nilsen. Melodi: Hoagy Carmichael
(jeg tror ikke at teksten er helt riktig…‽)
Jeg kan huske en trall fra de første trettitall, noen strofer a´n i alle fall
Fra dens engelske refreng, har jeg hentet mitt poeng:
He is dead, but he won´t lie down.
Under grus og ruin I bunkers i Berlin gjorde herrefolkets helt sorti´n
Med pistol og cyanid endte voldens storhetstid –
He is dead, but he won´t lie down
He is dead, he is dead, og hans aske ble for alle vinder spredd
Som så mang en tyrann gjennom tiden endte han
i et ragnarokk av bål og brann
Likevel ser vi så menn at herr Hitler går igjen.
He is dead, but he won´t lie down.
Av hans giftige ånd, ble det lagret opp et fond, i Madrid så vel som Lissabon.
Franco, liksom Zalazar, brukte samme formular:
He is dead, but he won´t lie down.
Når det gjelder profitt kan man gjøre svart til hvitt,
både Voerster og kollega Smith, hevder herrefolket rett ,
og kan synge som duett:
He is dead, but he won`t lie down.
Og i Prag, kom en dag, en «beskytter» i fra øst av samme slag.
Det fins arvegods fra´n ved et annet ocean: Chiles junta har lært tonen a´n
Fra et velkjent partitur: mord og vold og grov tortur,
he is dead but he won´t lie down.
I vår fredstidskultur har vi ikke mer sensur, så vårt skoleverk har en figur
Som med Hitlersk tåkeprat slo til lyd for rasehat –
he is dead but he won´t lie down.
Blücher ligger på bunn av det trange Drøbaksund,
men nå er´n viss våknet av sin blund
ved en yngre slektning som til sin unghird roper: Kom.
He is dead bud he won´t lie down.
D’er aktuelt, med en helt, som kan brøle Über alles in der Welt
Skal ha få sin «encore» etter mer enn tretti år? Nei d’er på tide at han hvile får.
Tenk så herlig det kan bli hvis en dag vi trygt kan si:
He is dead and he’s staying down – he is dead and he’s staying down!