Julekveld i skogen

Tekst: Astow Ericson, Melodi: Otto Nielsen

- 1 -

Det var julekveld i skogen

Fjernt fra verdens ståk og larm

lå en rødmalt liten stue

heller fattigslig og arm

Der i stuen, som var dekket

av den hvite julesnø

der lå gamlemor og gumlet

på sitt siste stykke brød

- 2 -

Gjennom sprukne, frosne ruter

titter julestjerner inn

på de salte juletårer

på den gamles gamle kinn

og ved gruen, der det ulmet

i den siste tyriflis

satt han gamlefar og drømte om

en fordums julegris.

- 3 -

Bare armod var å spore

på de gamles julebord

All den julemat de eide

var en muggen fleskesvor

Og i taket glødet lampen

som Myklerisk rubin

der den brente deres siste

dråper juleparafin

- 4 -

Alt som hørtes denne julekveld

av julelyd og låt

var de gamles såre julehulk

samt julesukk og gråt

Over skogen ruget freden

kun en dompapp satt og svor

i et julenek som viste seg

å være fra i fjor

- 5 -

Da med ett av domme bjellers klang

blir julefreden brutt

De blir dommere og dommere,

men tier så til slutt

Og på stien opp til stuen

høres glade juletrinn

Derpå dunker det på døren,

det er noen som vil inn.

- 6 -

Men det var nok ikke julenissen,

slik en skulle tro

Der i døren full av juleøl

og julestemning stod:

en person med pels, Amerika-koffert ,

briller og sigar

Samt en juleklump i halsen,

mens han hvisket: Mor og far!

- 7 -

Det var eldste sønn i huset

og familiens sorte får

han som ingen hadde hørt ifra

på fir'ogtyve år.

Men nå stod han der og julesang

en julemelodi

mens han åpnet julekofferten

med julegaver i.

- 8 -

Det var juletre med julelys

og julegrøt med fett

og de gamle åt og koste seg

og gråt en juleskvett

Og de før omtalte juletårer

silte gang på gang

da de begge to fikk nye

sett med tenner i presang

- 9 -

Stillhet senket seg i stuen,

brutt av julerap og -stønn

fra de juleglade gamle

og den julesendte sønn

Men da fram på julebordet

sattes juledram og røyk

gjorde gamlemor et hallingkast

så sengehalmen føyk

- 10 -

Dog mens julenatten senker

seg med trollskap og mystikk

over juleglede, julestas

og juleromantikk

lar vi julesangen slutte,

for de gamles julekveld

ble jo nettopp slik vi ventet:

Det ble jul alikevel!

© Astow Ericson, gjengitt med tillatelse fra forfatter