Trysilsangen
Kjenner du bygden der langt øst ved Kjølen,
ensom den ligger i villmark og fjell?
Har du hørt jenteneslokk oppå stølen
når det er sommer en solfager kveld?
Har du sett ørreten sprette mens tjernet
speilblankt tar lien og himlen i favn,
-bygden hvor tankene dveler så gjerne.
Å, kan du minnes den fjellbygdens navn!
Kjenner du bygden når vårsusen kommer,
når det er grovær med solskinn og glans?
Da når det yrer av smågras og blommer,
lerken og måltrosten spiller til dans.
Elvene vokser i larm og i velde,
hakene svinges fra fløtbåtens stavn.
Buskapen løses og lengter mot fjellet.
Å, kan du minnes den vårbygdens navn!
Kjenner du bygden der langt øst i skogen,
når det er vinter med rimfrost og sne?
Har du sett huggerens barkede knoker
når han står bøyet og feller et tre?
Har du sett skinnet fra ljørkoiens grue,
skoglivets sysler i arbeid og savn, -
husflid og barnlek hjemme i stuen.
Å, kan du minnes den skogbygdens navn!
Kjenner du bygden, hvor engang en kjærlig
moderlig arbeidshånd strøk deg om kinn?
Minnes du gubben, som prøvde med ærlig
vilje for deg sette livskraften inn?
Vet du en plett hvor du gjerne vil gjemmes
engang til slutt i din fedrejords favn?
Ja, vi det minnes, og aldri vi glemmer
Trysil, vår skogkranste hjembygd - ditt navn.
Tekst: Per Strandvold
Melodi: Ivar Skårset
(rettet iht. Huffda, feil i Trysil-sangen)
…