Gartnerløkka

Der lå en pjokk og lukte

i turnipsåkerns gress.

Han hadde ingen lue

og ikke noen dress.

Han hadde bare bukser,

og de var lyseblå.

Og denne enden var det

som solen skinte på.

Han lå på alle fire

med fjeset vendt mot jord,

for det var flust med ukrutt,

og åkern var så stor.

Og den må slite orntli

som driver på akkord

og har som mål i livet

å kjøpe sig en Ford!

Han hadde bare bukser

med hyssingseler til.

Og ryggen var som kobber

med glans fra solens ild.

Han løftet undertiden

en liten jordsvart hånd,

strøk håret vekk fra pannen

fordi det klødde sånn.

Men det var midt på dagen,

og solen strålte hett.

Og åkern var så diger.

Og pjokken var så trett.

Han gjespet langt og lenge

Og sovnet slik han lå.

Og solen skinner vennlig på

En ende, lyseblå!

—Rudolf Nilsen (1901-1929)

…