Avfallshypotesen

Det viktigste er ikke hva vi tar vare på, men hva vi kvitter oss med:

Kroppen fordøyer maten vi spiser med henblikk på energi og vekst; den kvitter seg med alt de ikke har bruk for gjennom avføring, urin, svette, mm.; det kommer mye inn, men ikke alt er nyttig

Hjernen og sentralnervesystemet har et system for avfall; det mottar mange milliarder impulser pr. sekund gjennom våre sanseorganer, men det aller meste forkastes underveis, slik at den bevisste delen av hjernen (JEG) ikke behøver å håndtere mer enn omlag 10 bit/s.

Slik bør man også bestrebe i sin fysiske hverdag; bli kvitt all dritten som ikke fungerer eller som man ikke har bruk for, men sørg for at det man har fungerer til enhver tid…

Mht. informasjon bør man ha en effektiv semantisk metabolisme; velg selv ut hva du vil innta, trekk ut det som gir mening, drit i resten…!

Avfallshypotesen: den har det best som kvitter seg med mest dritt 

I naturen fungerer alt, mens mye av det menneskeskapte er innviklet og fungerer dårlig.

Naturen bruker den tid som er nødvendig for å få et godt resultat; den gjør mange forsøk og forkaster alt som fungerer dårlig (evolusjon).

Det byråkratiske mennesket vil ha én utgave levert på kort tid av billigste anbud. Det som ikke fungerer blir beholdt (man har jo en driftsorganisasjon som har sitt budsjett å forsvare), og man lager gjerne flere varianter i tillegg (det kalles konkurranse).

…