Fritenkere og fakturaforskere

I juli 1945 publiserte tidsskriftet The Atlantic artikkelen “As We May Think” av Vannevar Bush. Denne artikkelen er etter vår vurdering en av de viktigste artikler som ble publisert i forrige århundre. Vannevar Bush påpekte et grunnleggende problem for vitenskapen: "Våre metoder for å overføre og gjennomgå forskningsresultater er flere generasjoner gamle, og er fullstendig uskikket for formålet ... publisering har vokst langt utover vår nåværende evne til å gjøre oss noen nytte av opptegnelsene” (vår oversettelse).

Han foreslo en sinnrik elektromekanisk innretning kalt MEMEX (Memory Expander?) der man kunne oppbevare sin informasjon og knytte assosiative lenker mellom relevante elementer.

Douglas Engelbart var en ung elektroingeniør som tjenestegjorde på Filippinene etter andre verdenskrig. Der leste han Bush’ artikkel på et Røde Kors‐bibliotek. Vel tilbake i USA tenkte han grundig gjennom hva han ville bruke livet sitt til, og kom til at han ville bidra til at menneskene kunne løse de komplekse problemer man skapte seg. Han skrev et prosjektforslag ”Augmenting Human Intellect: A Conceptual Framework”, der han argumenterte for utvikling av datamaskiner som supplerte menneskenes mentale evner. Men han fikk ingen støtte for sine ideer. Alle som arbeidet med datamaskiner dengang var opptatt av å automatisere arbeid, dvs. å fjerne mennesker. Med en viss støtte fortsatte han arbeidet med sitt rammeverk, og 9. desember 1968 demonstrerte han resultatet NLS (oN-Line System).

Douglas Engelbarts arbeid og visjoner er sammenfattet i denne videoen:

Med PC og internett ble det åpnet en ny verden, men det var først med Tim Berners-Lee og World Wide Web i 1993 at verden fikk ta del i mulighetene. Det var et lykketreff at CERN donerte WWW til fri benyttelse for hele verden, uten å tenke inntjening og profitt slik fakturaforskerne tvinges til i dag. Slik vi ser det, er WWW det viktigste som har kommet ut av CERN.

Det store, norske bidraget til denne utviklingen er dessverre lite kjent. For femti år siden ble Simula utviklet av Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl ved Norsk Regnesentral (NR). Simula var det første objektorienterte programmeringsspråket som inspirerte og gav opphav til en flora av programmeringsspråk fram til dagens Java, o.l. som er dominerende på nettet. Nygaard og Dahl fikk i 2001 “ACM Turing Award” og i 2002 “IEEE John von Neumann Medal”for sin innsats.

NTNF støttet utviklingen av Simula, men forspilte Norges sjanse til å bli en sentral aktør i det globale, objektorienterte nettet. Ole-Johan Dahl oppsummerte det slik i 2001: “Generell distribusjon av kompilatorer ble svært hemmet av de høye prisene som ble satt av NR, svært uklokt påtvunget av NTNF som fastslo at programmeringsspråk hadde en levetid på 3-5 år og dermed måtte gi inntjening innenfor en slik tidsramme” (vår oversettelse).

Forskningsbyråkratiets omfang er mangedoblet siden Simula, men klokskapen har dessverre bare blitt enda mer trangsynt.

Historien om nettets opprinnelse og utvikling viser at fritenkning og filosofering omkring viktige problemer har hatt vesentlig større betydning enn noen teknisk oppfinnelse.

Det er et tankekors at perioden 1913-1962 var svært fruktbar sett med vitenskapens øyne, mens fakturaforskningens epoke 1963-2012 har bragt svært lite av betydning bortsett fra sterk økning av forskningsbyråkrater og fakturaforskere samt milliarder av uleste publikasjoner. Dagens fakturaforskning bidrar ikke til annet enn å forverre det problemet som Vannevar Bush tok fatt på for sytti år siden.

Albert Einstein påpekte: “De betydelige problemer vi står overfor kan ikke løses med det samme tankesettet vi hadde da vi skapte dem”(vår oversettelse).

Noen advarer mot ensidig vektlegging av realfag, og en fysikkprofessor advarer unge mot en karriere innen vitenskap som i praksis vil være en søknadsbyråkratisk jobb innen fakturaforskning.

La oss til slutt framheve Abraham Flexner‘s skrift “The Usefullness of Useless Knowledge”, og hans anbefaling: "Hva kan være klokere enn å gi folk som kan tenke tid til å kunne gjøre det?" (vår oversettelse).