Uønsket hendelse

Instituttets sjefsbyråkrat (aka kontorsjef) betegner selvmord blant doktorstudenter som "uønsket hendelse".

Fra hans ståsted er det helt korrekt: en av verpehønene har tatt livet av seg. Dermed bortfaller inntekter som NTNU trenger for å holde det feite byråkratiet med direktørlønner, -kontorer og -utstyr.

​Instituttets doktorstudenter (jeg vet at det er annerledes ved noen andre institutter) blir behandlet som burhøns: stuet inne i trange kott uten kontakt med mennesker, og med plikt til å verpe minst en artikkel pr. år.

Ikke alle anstendige mennesker ​klarer et slikt press i årevis, og de blir desperate. Hvilke utfall desperasjonen får er litt uvisst, men i dette tilfellet ble det en tragisk utgang.

Hva som skjer neste gang kan vi ikke forutsi, men jeg håper at det blir et kollektivt opprør med defenestrering av sentralbyråkratiet med den meningsløse "rektor" i spissen.

Fler vil følge, men byråkratene kan ikke ta til vett de ikke har, dessverre.

Mange av NTNUs emeriti opplever tilsvarende umenneskeliggjøring, og NTNU gir som vanlig blaffen.

Selvmord blant vitenskapelig ansatte vil nok bli betegnet som "ønsket hendelse" fordi det frigjøres midler til flere seniorrådgivere, etc.

Vi kan nok vente noen retningslinjer, direktiver, og andre byråkratiske formaliteter.

Det som trengs er MEDMENNESKELIGHET - Det handler om Å BRY SEG OM MENNESKER.

Slikt er tydeligvis helt ukjent ved NTNU: Det Umenneskelige "universitet".