PAKT-evangeliet

PAKTevangeliet

Lenschow, 2. kapittel, 1 - 20

Og det skjedde i de dager at det utgikk et budskap fra Statoils konsernsjef at alle fag skulle

innlemmes i effektivisering ved hjelp av IT. Dette var den største satsingen i den tid Roar

Andersen var forskningsdirektør. Og mange dro for å presentere seg, hver til sitt fag.

Men også TorG drog opp fra NTH, fra institutt for konstruksjonsteknikk, til Rotvoll, til Jan

Onarheims avdeling, som het Anvendt koordineringsteknologi, fordi han hadde slike sære

interesser, for å bli med på noe nytt sammen med Per Morten, sin fjerne kollega, som var

dristig og idérik.

Men det skjedde mens de var der, at ideen dukket opp om et tverrfaglig forskningsprogram.

Og det ble kalt PAKT, som ble innlosjert i en villa på Singsaker, fordi det ikke var rom for

dem på Universitetet.

Og det var noen professorer der på stedet, som var inne i auditoriene og foreleste for sine

studenter.

Og se, en komite stod for dem, og utredninger drysset om dem, og de ble meget forferdet.

Og stasråden sa til dem: Forferdes ikke!

For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares akademia! Eder er i dag et nytt

universitet skapt, som er NTNU, det tverrfaglige universitetet som ligger i Trondheim.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne noen utvalgte studenter som arbeider

sammen på tvers av fag, og med informasjonsteknologi, i kontakt med næringslivet.

Og straks var det hos stasråden en flokk byråkrater, som lovet rektoren og sa: Ære være

samarbeid på tvers av fag, og med næringslivet, til nasjonalproduktets velbehag.

Og det skjedde da komiteen var reist fra dem ned til departementet, da sa professorene til

hverandre: La oss nå dra like til Trondheim og se dette som har hendt, og som stasråden

har kunngjort oss!

Og de skyndte seg og kom og fant både Per Morten og TorG, og PAKT som lå på Singsaker.

Og da de hadde sett det, fortalte de om dette merkverdige.

Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av professorene, men Per

Morten gjemte alle ordene og grunnet på dem i sitt kloke hode.

Og professorene vendte tilbake, priste og lovet stasråden, og for alt de hadde hørt og sett,

sånn som det var blitt sagt dem.