Glogster

Glogster.com er en gratis tjeneste, men den krever at du registrere deg for å bruke den. Dette er i utgangspunktet en tjeneste som er rettet mot amatørmarkedet, men den kan fint brukes til mer profesjonelle formål også. Det som kjennetegner tjenesten er at den har A4-posteret som utgangspunkt, men lar deg legge til andre typer informasjon enn det du vil kunne presentere på papirarket.

Med Glogster kan du :

Tjenesten genererer automatisk embedkode, men størrelsen kan endres i html-koden ved å justere ”width” og ”height”.

Etter at du har laget en bruker og logget deg på er det bare å trykke “Post new glog”, og du blir bedt om å velge mellom høyde og breddeformat:

Det første vi kan begynne med er å velge en bakgrunn som vi synes passer for temaet:

Min glog skal i dette tilfellet inneholde noen historiske bilder, som jeg finner her: http://www.boston.com/bigpicture/2010/08/russia_in_color_a_century_ago.html

Les om opphavsrett: vernetid og skillet mellom fotografiske verk og fotografiske bilder.

Glogster gjør det svært enkelt å laste opp bilder. I dette tilfellet klarer jeg meg med adressen til bildet på nettet.

Les om hvordan du finner adressen til et bestemt bilde på web.

Straks jeg har kopiert adressen til bildet jeg vil benytte klikker jeg på linkikonet og limer inn den aktuelle adressen:

Om jeg ønsker det kan jeg tilpasse bildet ved å velge forskjellige rammer:

Velger vi det bilde og trykker “Use it” havner det på publiseringsflaten, og vi kan arbeide videre med det:

Vi kan skalere størrelsen på bildet, rotere det. De tre verktøyene til høyre lar oss endre farge på rammen (pippetten), bruke bildet som en peker ved å legge inn en link og legge på forskjellige effekter:

De to knappene til venstre, over bildet bruker vi til å bestemme rekkefølgen på de elementene vi legger inn, dersom disse overlapper hverandre på flaten. Dette kan være en nyttig funksjon. Det samme gjelder knappen til venstre for søppelbøtta, denne lar deg nemlig lage en kopi av et objekt. Ikke minst er dette nyttig når du legger inn tekster.

Skal vi legge inn en tekst, fra grunnen av, klikker vi først på “Add content” oppe til venstre, for å få fram hovedmenyen. Her kan du blant annet velge å legge inn tekst:

NB! Glogster lagrer arbeidet ditt underveis, men tjenesten har ingen angrefunksjon. Vær oppmerksom på dette når du holder på. Med jevne mellomrom bør du likevel lagre. Det er en god vane. Trykk “Save and share”:

Inntil videre velger jeg “Private”. Dette endrer jeg senere, når jeg anser meg klar for å publisere glogen.

Foreløpig har jeg bare arbeidet med tekst og bilde, noe som ikke gjør uttrykket særlig anderledes enn hva jeg kunne oppnådd i en bildebehandler. Først når vi legger til lyd og video får glogen et “rikere” uttrykk. Også her kan vi hente medieobjekter fra en rekke forskjellige kilder.

Legg særlig merke til muligheten av å spille inn video direkte i Glogster, ved å klikke på “Grab”, en funksjon du kan bruke dersom du selv vil tre frem og kommentere de elementene som du har plassert på siden. Det er også mulig å spille inn kun lyd:

Når vi er noenlunde fornøyde er det bare å lagre og publisere. Klikker vi på glogen i oversikten (“dashboard”) kommer vi til en visning der vi finner “embed”-koden. Dette er HTML-kode (les litt om HTML) som vi kan kopiere og bruke i bloggen vår og andre steder:

Vi kopierer koden, som ser ganske kompleks ut. Selv om vi ikke skal lære å skrive kode er det kjekt å skjønne litt av hva dette betyr. Det er ulike måter å inkludere et medieelement på en nettside, her benyttes en teknikk som kalles iframe. Videre ser vi adressen til glogen og data om størrelsesforholdene (bredde 1300 x 960).

<iframe src='http://www.glogster.com/glog/6lrl37hqe75ea61atls39a0' height='1300' width='960' name='glogster-embed-glog' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' style='overflow: hidden;' id='glogster-embed-glog'></iframe>

Du trenger ikke bekymre deg dersom du synes dette ser forvirrende ut. Så lenge du har limt inn dette med fanen “HTML-kode” aktiv er det bare å trykke publiser:

Her viser det seg imidlertid at vi støter på et problem. Størrelsesforholdene som var satt i koden vi fikk fra Glogster gir i utgangspunktet et utsnitt som ikke passer til designet på bloggen. Her må vi derfor modifisere litt. Med litt prøving og feiling kommer vi fram til de sideforholdene som passer. I mitt tilfelle blir koden da seende slik ut:

<iframe src='http://www.glogster.com/glog/6lrl37hqe75ea61atls39a0' height='480' width='590' name='glogster-embed-glog' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' style='overflow: hidden;' id='glogster-embed-glog'></iframe>

I tillegg legger jeg inn en peker med en link til “fullversjonen”. Dette blir seende slik ut:

<p><a href=”http://www.glogster.com/glog/6lrl37hqe75ea61atls39a0” target=”blank”>Se i fullskjerm</a></p>

<p>-taggen sørger for at dette blir et eget avsnitt. “ target=”blank” “ er ikke noe som må være med. Det er en ekstraopplysning som gjør at linken åpnes i et nytt vindu i nettleseren.

På denne måten gir vi brukerne flere muligheter. De kan se glogen som en del av nettsiden vi lager til, eller de kan velge å se den i fullskjerm. Dette er nyttig fordi vi fint kan se bildene i den mindre versjonen, mens tekstene først blir lesbare i den store versjonen. Ser vi for oss at vi kun skal vise den minste versjonen må vi justere tekststørrelsen deretter.

Slik blir det seende ut:

Fordi glogen er lagret hos Glogster, og embeddet på min nettside, kan jeg senere gjøre endringer som så vil vises på nettsiden, uten at jeg trenger å gjøre noe med koden på selve nettsiden. Den samme glogen kan også vises på en lang rekke forskjellige nettsider, om vi skulle ønske det.

Glogster er et verktøy som helt klart er laget med tanke på amatører. Dette er et verktøy laget for å sette sammen grafiske uttrykk i sjangeren “minnebok”. Det betyr imidlertid ikke at løsningen på noen måte er mindreverdig. 

Noe av det som kjennetegner nettmediene generelt, og såkalt web 2.0 spesielt, er nettopp at skillene mellom amatørens og den profesjonelles muligheter i liten grad kan knyttes til de tekniske løsningene. Du skal derfor ikke være redd for å bruke “amatørverktøy” i en profesjonell sammenheng