Lyd
Inndelingen nedenfor er gjort etter hva slags type lyd det er snakk om.
Når vi bruker en bestemt lyd i en produksjon skiller vi i tillegg mellom lyder som hører til i det universet som historien er knyttet til. Dette betegnes som diegetisk lyd . Dersom lyden ikke hører til i historiens univers kaller vi den for ikke-diegetisk.
På film, og innenfor kategorien diegetisk lyd, skiller en gjerne mellom når lydkilden er synlig i bildet (On-Screen) og når man ikke kan se lydkilden (Off-Screen).
Naturlig lyd
Naturlig lyd er lyder som oppleves som naturlige i det konkrete miljøet som en scene er lagt til. Naturlig lyd må ofte skapes og legges til i etterarbeidet.
Kontentum
Kontentum legges vanligvis i et eget spor, slikt fra dialog/monolog, musikk og effektlyder. Her har vi et eksempel på lyd som i utgangspunktet kunne vært brukt som kontentum, men som her ødelegges av mekanisk støy. Når det blåser må mikrofonen beskyttes med en skumgummihette eller lignende. Har du ikke noe annet for hånden, finne en ullsokk eller ligenende - det gjør jobben.Dialog
Dialog er i utgangspunktet to mennesker som snakker sammen, og vi vil vanligvis se dem i bildet deler av tiden. Dette forutsetter normal opptak på location.
Kontentum eller atmosfærelyd er lyd som blir tatt opp isolert fra selve innspillingen av en scene, men på i det samme miljøet som innspillingen foregår. Ofte blir dialog og effektlyder tatt opp studio, der man har full kontroll på lyden. I en dokumentarfilm vil dette typisk gjelde dersom man benytter en kommentarstemme. I studio finnes det ingennaturlige atmosfærelyder, så disse må legges til i etterkant. Dersom en ikke har gode opptak av kontentum kan det bli vanskelig å fylle lydbildet.
Monolog, der kun en person snakker, brukes ofte i form av voiceover. I fiksjonsfilm brukes ofte monolog for å gjengi en persons tanker (gjerne kalt indre monolog). I dokumentarfilm er monologer et mye brukt virkemiddel, som benyttes for å presentere fakta og forankre bildesiden i forhold til filmskaperens argumentasjon.
Eksemplet her er en flott monolog, fremført av Jo Nesbø. Flott fordi den er godt skrevet (ikke særlig overraskende), men også godt fremført.
Dialog brukes også for å beskrive en samtale med flere enn to parter. Eksemplet viser en situasjon som vi ofte kan havne opp i. To personer snakker med hverandre og vi kommer ikke tett på situasjonen, men må basere oss på lyd fra PA-anlegget. Her sitter fotografen blant publikum og benytter trolig kameramikofonen. Dermed hører vi publikum svært godt, samt en rekke forstyrrende smålyder. I en slik situasjon bør vi snakke litt med lydmannen på forhånd og bruke en portabel recorder til å hente ut PA-lyden direkte. Vi bør i tillegg ta opp lyd på kameraet, som vi kan bruke som kontentum og for å synke lydopptak og bilde.Monolog
Husk at publikum er ute etter hva vi vil formidle med lyd og bilder. De er i utgangspunktet ikke interesserte i musikk, medmindre det faktisk er hva filmen handler om. Samtidig kan musikk være en viktig stemningsskaper (se nedenfor), men som alltid må vi passe oss for å overdrive virkemiddelbruken.
Effektlyd
Effektlyder benyttes for å lede publikums oppmerksomhet mot noe bestemt, enten i eller utenfor bildet. Effektlyden kan knyttes til bestemte gjenstander, personer, handlinger eller hendelser og brukes til å forsterke opplevelsen.
Som monolog fungerer dette svært godt, men lydsiden er dessverre kludret til med flere musikkstrekk som ikke fungerer noe særlig.
Musikken er her så tydelig utenfor historiens univers (ikke-diegetisk) at den stiller seg mellom oss som betraktere og den i seg selv gode monologen. Å overdrive bruken av musikk er en feil som det er lett å begå, ikke minst fordi vi kan synes at lydbildet blir for spinkelt uten. Likevel, denne filmen er et godt eksempel, der mer subtil bruk av kontentum ville vært mer enn nok.
Musikk kan være spesialkomponert til en bestemt produksjon, eller det kan være annen musikk. Musikk brukes ofte som stemningsskaper og for å understreke hendelser i handlingen. Musikk er som regel ikke-diegetisk, men det finnes også en rekke eksempler der musikken er en del av historiens univers, altså diegetisk lyd.
Bugge Wesseltoft snakker om å lage musikk til film:
Effektlyd kan bygges opp med utgangspunkt i både kontentum og reallyd, men vanligvis dreier det seg om mer isolerte lyder som benyttes for et spesielt formål, og som er tatt opp spesielt med dette for øre. Effektlyden kan også spilles inn i studio eller at bildesiden er ferdig redigert. Dette kalles Foley-lyder, og såkalte Foley-artister bruker masse forsjkellige ting for å lage passende lyder. Effektlyder legges vanligvis på et eget spor, skilt fra monolog/dialog, kontentum og musikk. En studentoppgave kan tjene som eksempel. Ikke fordi den er perfekt laget, men effektlydene er ganske lette å identifisere. I en mer profesjonell produksjon ville vi ikke merket effektlydene like godt. Ideelt sett vil de fleste effektlydene gli inn i lydbildet.Musikk
"How music works"
i fire episoder, satt sammen til en spilleliste: