Personvern og ytringsfrihet

Forholdet mellom personvern og ytringsfrihet er godt regulert, både i norsk og internasjonal lovgiving. Av forarbeidene til personopplysningsloven fremgår det at loven skal ivareta den enkeltes personvern, samtidig som det er et mål å utforme reglene så fleksibelt at det ikke legges unødige hindringer i veien for ytringsfriheten.

Reglene skal anvendes på teknologier som er i stadig utvikling, noe som stiller særlige utfordringer til utformingen av reglene. De senere årene har Internett og bruk av sosiale medier som arena for meningsutveksling økt betraktelig. Tilgangen på informasjon vokser, og det blir stadig enklere å nå ut til et betydelig antall personer. Samtidig tiltar omfanget av nettsjikane, uønsket bildepublisering og andre personvernmessige utfordringer.

Personopplysningsloven § 7. gjennomfører personverndirektivet artikkel 9 og har som hovedformål å hindre at personopplysningsloven i for stor grad griper inn i ytringsfriheten. Bestemmelsen begrenser lovens anvendelsesområde for “behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål”.

Tidligere (før loven ble endret i 2012) var det et tillegg på slutten av §7: “herunder opinionsdannende formål”. Dette er nå fjernet, og innebærer dermed at ytringsfriheten ble noe begrenset på dette punktet. Journalistiske formål er imidlertid fremdeles med i lovteksten, og dette unntaket gjelder uavhengig av hva slags medium den behandlingsansvarlige benytter. Bestemmelsen krever imilertid at personopplysningene “utelukkende” behandles for et av de angitte formål. Dette innebærer at loven gjelder på vanlig måte dersom en behandling eksempelvis er rent forretningsmessig motivert. 

Uttrykket “journalistiske formål” er i tråd med personverndirektivet og gjelder for enhver som behandler personopplysninger i journalistisk øyemed, uavhengig av den behandlingsansvarliges formelle eller yrkesmessige status. Hensikten med og arten av behandlingen er det avgjørende.

Begrepene “kunstneriske formål” og “litterære formål” er delvis overlappende. Innhenting og registrering av personopplysninger som ledd i arbeidet med en dokumentarfilm, revy eller skuespill vil eksempelvis kunne være omfattet. 

Artikkelen er basert på forarbeidene til endring av personopplysningsloven: Prop. 47 L (2011–2012) Endringer i personopplysningsloven