Film noir

"Film noir" betyr, direkte oversatt fra fransk, oversatt "mørk film". Dette er en filmsjanger som hadde sin storhetstid i USA på 1940-tallet, men med viktige referanser til europeisk førkrigsfilm. Mye av den samme estetikken finner vi i ekspresjonistiske filmer fra 1920- og 30-tallet. Mange av de tyske filmregissørene flyttet til USA på 1930-tallet, og de tok med seg denne visuelle fortellerstilen. 

Dokumentarfilmskaperen Errol Morris benyttet denne stilen i sin gjennombruddsfilm, "The Thin Blue Line", for å synliggjøre scener som var iscenesatt, der skuespillere gjenskapte ulike hendelsesforløp. Denne filmens sluttsekvens er dessuten en studie i hvordan en kan skape en dramaturgi med svært enkle visuelle virkemidler. dette har riktignok ikke noe med film-noir å gjøre, men verd å se likevel:

Felles for filmene i denne sjangeren er såkalt low-key lyssetting, som er kjennetegnet av tydelige skiller mellom lys og mørke. Et annet trekk er at mange av filmene henter handlingen fra detektivhistorier eller historier som på en eller annen måte handler om forbrytelser.Et eksempel er "Den tredje mann", regissert av Carol Reed i 1949. I denne filmen er handlingen er lagt til Wien, noen få år etter 2. verdenskrig. Holly Martins forsøker å finne opplysninger om sin venn, Harry Lime, som sies skal ha omkommet i en bilulykke. Martins oppdager at det er mye som ikke stemmer, og han blir detektiven i fortellingen. I forsøket på å finne ut historien om Harry Lime ender Martins opp i Wiens underjordiske kloakksystem. Vi får se en rekke flotte filmatiske scener, der regissøren utnytter forholdet mellom lys og skygger.