Dialog
Kommunikasjonsmønsteret dialog oppstår i det to eller flere parter vekselvis taler og lytter.
På nettet finner vi dialog i mange former: i kommentarfelt på nettaviser, i mikroblogger, på ulike pratekanaler, via epost, videokommunikasjon mm.
Les mer i Tekst 2 null, kapittel 10.
Twitter
Financial Post har en fin artikkel om Twitters start.
Først i Norge på Twitter var Elisabeth Pihl. Om du ikke husker hvor lenge du har holdt på eller hva som var din første melding finner du det her:My First Tweet.
Muligheten til nærhet og direkterapporter har ført til at journalister nå følger Twitter tett. Og med 200 millioner brukere globalt er det ikke helt usansynlig at en eller annen twitterbruker er i nærheten når det skjer noe.
Fem år er veldig lenge i en verden der tjenester som for eksempel YouTube går fra å være ikke-eksisterende til å bli verd over 1,6 milliarder dollar på under et år. Johan Hallesby mener at Twitter er viktig, men ikke noe i nærheten av Facebook og Google. Og det er nok riktig, men Twitter er godt rigget for fremtiden. Ene og alene på grunn av en av de trendene som øker raskest i teknologiverden for tiden: Mobilt internettbruk.
Charles Arthur i The Guardian oppsummerer fremtiden for Twitter basert på denne trenden:
Presently 40% of tweets originate on a mobile device, a clue to its enormous usefulness; its text message-length 140-character format made it the first widespread web service to break free of the PC. And with 5.3 billion mobile phone users in the world, and 90% of the world’s population in reach of a mobile network, Twitter has a far better chance of reaching everyone first than Google, Facebook – or Microsoft with Windows.
Kilde: NRKbeta
Twitter in Plain English
Twittermakta rår
Den 22. januar kom en flyvert på en SAS-flight i skade for å nekte Norges ukronede konge i sosiale medier, Stormberg-gründer Steinar J. Olsen, et glass vann. Det skulle han ikke ha gjort. Det første Olsen gjorde da han ankom Gardermoen, var å blogge om sin dårlige kundeopplevelse. Deretter sendte han følgende melding til sine 4654 followers på Twitter: «Landet nettopp. Har skrevet om #SAS og elendig kundebehandling,» samt lenke til blogginnlegget.
Olsens tvitring ble raskt plukket opp av andre i hans Twitter-nettverk, som videretvitret den til sine followers, som så vidretvitret osv. Ved å hashtagge (#SAS) skapte Olsen en såkalt tråd som alle kunne følge om de søkte på #SAS. I løpet av kort tid var det derfor langt flere enn de av Olsens followers som leste tvitringen hans, som ble eksponert for hans beskyldning mot SAS.
Lørdag den 23. januar tvitret Steinar J. Olsen på ny om saken: « #SAS relanserer service men spanderer ikke et glass vann når man kjøper billett til 7 000,-...» og runddansen i Twitter-universet gjentok seg. Så omdømmeskadelig ble dette for SAS, at selveste kommunikasjonsdirektøren, Claus Sonberg, søndag den 24. januar så seg nødt til å svare på Olsens beskyldninger på Olsens blogg.
Revolusjon? Trykk på "Like"
Malcolm Gladwell forsøkte i fjor høst å forklare hvorfor «revolusjonen ikke vil bli tvitret»: Virkelig sosial endring krever hierarkisk oppbygde, veldrevne organisasjoner, ikke løse nettverk. Facebook er for «slakktivister» som tror at de skaper forandring i verden ved å trykke «Like» på en støtte til befolkningen i Darfur. «Hvis Martin Luther King Jr. hadde prøvd å gjennomføre en wiki-boykott i Montgomery, ville han blitt valset over av den hvite maktstrukturen», skrev Gladwell.
I siste nummer av tidsskriftet Foreign Affairs, utgitt like før bråket i Kairo, diskuterer Clay Shirky begge disse motforestillingene; at myndighetene kan bruke sosiale medier minst like effektivt til undertrykkelse, og at nettverksaktivisme ikke kan måle seg med stramt organiserte bevegelser. Han advarer mot «duellerende anekdoter», hvor den ene siden viser til hvor raskt president Joseph Estrada på Filippinene ble drevet fra makten av en folkemengde mobilisert gjennom sms-meldinger, mens skeptikerne slår i bordet med mislykkete Facebook-opprør i Hviterussland, manglende internettutbredelse i Jemen og forbud mot Twitter i Syria.
Shirkys hovedargument er at det ikke er informasjon som driver opprør, men konversasjon. For å kunne presse diktatorer og autoritære ledere fra makten, må det sivile samfunn være sterkt nok. De sosiale mediene kan spille en vesentlig rolle i spredningen og diskusjonen av alternative tanker og ideer. Altså: Både Mubarak og Asmaa Mahfouz kan mobilisere tusener til å stille på Tahrirplassen, men for at kraften i opposisjonen skal bli sterk nok til å tvinge fram et regimeskifte, må massene vite hvilke alternativ de har og hvilke løsninger de foretrekker. Da holder det ikke å poke, da må ideene drøftes og saumfares, utfordres og kritiseres.
Kilde: Stavanger Aftenblad
Mener flere må delta i ekstreme debatter
Ytringsfrihet er selve bærebjelken i vårt demokrati – og da internett kom virket det som skapt for å fostre en ny generasjon fornuftige mennesker gjennom fri debatt. Internett har vært med på å velte autoritære regimer og kan luke ut forestillinger som ikke tåler kritisk søkelys.
Men nå viser nettet seg i en helt annen skikkelse. Terrorsiktede Anders Behring Breivik har hentet inspirasjon og spredd sine tanker på nett, og dumpet ut en 1500 siders oppskrift på religionskrig, terror og statskupp .
I kjølvannet av nidingdådene har det kommet krav om innskjerping av nettdebattene – om at alle skal måtte skrive under fullt navn, og at redaktørene må ta grep.
Kilde: DN.no