Redaktørplakaten

Redaktørplakaten er en erklæring om redaktørens frihet, plikter og ansvar. Dette er en erklæring som første gang ble formulert i 1953, gjennom et samarbeid mellom Norske Avisers Landsforening og Norsk Redaktørforening. I 2004 fikk Redaktørplakaten en form som gjør at den gjelder alle medietyper.

De mest sentrale prinsippene i avtalen, om redaktørens uavhengighet av eier/utgiver, ble lovfestet i 2009 gjennom "Lov om redaksjonell fridom." Etter loven kan ikke eieren av medieforetaket instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. 

Redaktørens plikter og rettigheter

En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.

Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.

En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formåls-bestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.

Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.