Publisering

Det finnes rent kommeriselle systemer og systemer som er gratis tilgjengelig. Noen er ment for å kjøres på brukernes egne webserver, mens andre tilbys som tjenester – dvs noen tilbyr å ta hånd om webserveren. Dette skjer gjerne mot betaling, men det finnes også en lang rekke tjenester som tilbys gratis.

Mange av nettavisene benytter spesielle systemer, som f eks Atex og Escenic. Dette er løsninger som delvis er laget for å passe inn i en eksisterende produksjonskjede, gjerne knyttet til en papiravis eller en kringkaster. Mest mulig effektiv krysspublisering kan være et konkurransefortrinn for disse aktørene, og de er derfor interesserte i å betale for systemer som sørger for integrasjon mot andre spesialsystemer.

Parallelt med de rent kommersielle systemene finnes det en rekke systemer som er utviklet ut fra en ganske anderledes forretningsmodell, såkalt åpen kildekode og/eller fri programvare. Oppfinnelsen av World Wide Web er i seg selv et eksempel på en slik måte å tenke på, der noen lager en løsning for så å gi den bort. Formålet er gjerne samarbeid snarere en profitt, noe som gjør det interessant for programerere å gi sine bidrag til et fellesskap. Slike måter å organisere samarbeid på ligger til grunn for Wikipedia (både selve innholdet og publiseringsystemet Wikimedia) og en lang rekke publiseringsystemer basert på åpen kildekode. Slike løsninger griper også inn i de kommeriselle systemene. Selv videoseffektselskapet Vizrt presenterer sine produkter ved å benytte Flowplayer – en videoplayer utviklet som åpen kildekode. En løsning som er gratis eller svært rimelig kan i mange sammenhenger vise seg å være bedre enn dyre betaligsløsninger.

I tillegg har det vokst fram en enorm “underskog” av mindre publiseringsystemer, gjerne laget av et lite antall personer, oftest ment for personlig bruk. Disse er også gjerne delt som åpen kildekode. I denne kategoerien finner vi blant annet en rekke bloggsystemer, som MovableType, WordPress og Blogger.