Økonomiske rettigheter
Leseveiledning:
Her er det sentrale å kjenne til vernetiden for ulike typer verk, samt forstå skillet mellom verk og eksemplar. De økonomiske rettighetene gjelder retten til eksemplarfremstilling. De økonomiske rettighetene kan vi fraskrive oss eller overføre gjennom avtale. Creative Commons er et eksempel på en slik type avtaler.
I videoen omtales også "retten til eget bilde", som kan begrense bruk av bilder selv om disse ellers er til fri bruk.
Grunnleggende i åndsverkloven er det at opphavsmannen selv i utgangspunktet har enerett til å fremstille eksemplar av verket. Eksemplarfremstilling handler vanligvis om en potensiell økonomisk utnyttelse av verket, og det er derfor retten til eksemplarfremstilling gjerne kalles økonomiske rettigheter. Dette kan dreie seg om å
kopiere en skrevet tekst
gi ut musikk på CD eller MP3
ta opp et TV-program på video
laste ned et bilde eller en video fra nettet
kopiere et dataprogram
etc
Opphavsmannen og hans arvinger kan imidlertid ikke påberope seg denne eneretten til eksemplarfremstilling av et verk for evig tid. Hovedregelen er at de økonomiske rettighetene varer ut opphavsmannens levetid, og i tillegg 70 år etter utløpet av hans dødsår. Etter at «vernetiden» er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes, men de «ideelle rettighetene» gjelder evig.
Det er forskjellige vernetidsregler :
Åndsverk er vernet i 70 år etter utløpet av den sist gjenlevende opphavspersonens dødsår
Fotografiske bilder er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, likevel i minst 50 år etter utløpet av det året bildet ble laget.
For utøvende kunstneres prestasjoner og opptak av lydopptak og film, samt for kringkastingsselskap, er vernetiden 50 år etter at fremføringen fant sted eller opptaket ble «offentliggjort».
Kataloger, databaser o.l. som er vernet gjennom såkalte «naboretter», har vern i 15 år regnet fra utløpet av det år arbeidet ble utgitt.
Første gangs tilgjengeliggjøring av åndsverk som er falt i det fri, har vern i 25 år regnet fra utløpet av det år verket ble gjort tilgjengelig for allmennheten.
Vær spesielt oppmerksom på tilfeller hvor det er flere opphavsmenn. Vernetiden vil da ta utgangspunkt i den av opphavsmennene som lever lengst.
Husk også at en bearbeidelser av et verk har selvstendig vernetid, forutsatt tilstrekkelig «verkshøyde». For eksempel vil en oversettelse av et verk som har «falt i det fri» innebære at oversetteren får rettigheter til sin bearbeidelse av verket.
Opphavsrett er ikke det samme som eiendomsrett, men disse rettighetene er beslektet. I utgangspunktet eier ingen et åndsverk, men samfunnet gir den som skaper et åndsverk en tidsbegrenset enerett til å "råde over verket". Vedkommende bestemmer over verket, men ikke over eksemplarer som vedkommende ikke lenger eier. Her er det et fundamentalt skille mellom opphavsrett og eiendomsrett. Om jeg kjøper en bok har jeg eiendomsrett til denne (jeg eier eksemplaret), og kan fritt gi den bort til noen andre, men jeg har ikke rett til å gi selve innholdet (verket) videre gjennom å fremstille et nytt eksemplar, for eksempel i form av en kopi.