Dogmefilm
Dogmefilm er et konsept som ble introdusert i 1995 av en gruppe danske filmregissører som kalte seg Dogme 95. Gruppen ønsket å skape en motvekt mot kommersialiseringen og effektmakeri i film. For å oppnå dette laget de en rekke regler, som skulle sikre enkelthet i filmene, og som regissørene måtte skrive under på.
De ti dogmereglene som regissørene skal følge:
Opptak må gjøre på stedet. Rekvisitter må ikke innhentes. (Hvis en spesiell rekvisitt er nødvendig for historien, må innspillingsstedet legges dit denne tingen finnes).
Lyden må aldri tas opp separat fra bildene - eller omvendt. (Musikk kan ikke brukes med mindre den spilles der scenen tas opp).
Kamera må være håndholdt. Alle bevegelser som kan foretas med hendene er tillatt. (Ingen opptak må finne sted der kamera står - opptakene må skje der filmens innhold skjer).
Filmen må være i farger. Spesiallys/kunstig lys er ikke tillatt. (Hvis det er for lite lys for opptak, må scenen utelates, eller en enkel lampe kan knyttes til kameraet).
Optiske effekter og filter er forbudt.
Filmen må ikke inneholde overfladisk action. (Mord, våpen, o.l. må ikke forekomme).
Tidsmessig og geografisk forskyvning er forbudt. (Det vil si at filmen må foregå her og nå).
Sjangerfilm er ikke akseptabelt.
Filmformatet må være Academy 35 mm.
Regissøren må ikke krediteres.
Danske Thomas Vinterbergs "Festen" (1998) er kanskje den mest vellykkete dogmefilmen. En famile samles for å feire husfarens 60-årsdag. Stemningen er god, helt til den eldste sønnen holder tale. Han forteller om en barndom med massive seksuelle overgrep.
Mona Hoels "Når nettene blir lange" regnes som Norges første helaftens dogmefilm. Vi møter en storfamilie, på vei til julefeiring på fjellet i leid hytte. Konfliktene kommer raskt til overflaten med mamma, pappa og fire voksne barn med hver sin familie, en hund og en svigerfamilie fra Polen. Det hele blir ikke bedre når mange får for mye av juledrammen.
Selv om begge de to eksemplene handler om forhold i den nære famile, så er det ikke noe som tilsier at en dogmefilm må handle om slike relasjoner. De ti reglene er først og fremst stilmessige retningslinjer.