Intervju og lyd

Intervju er vesentlige i de aller fleste produksjoner, selv om de ikke alltid trenger å bli brukt i stor grad. Men dersom du mangler bilder til å fortelle den historien du ønsker å formidle, vil et godt intervju kunne fylle disse tomrommene både visuelt og innholdsmessig. Ofte vil intervjuet kunne være det bærende elementet, med innslag av bilder i form av video og stills.

• Les også Tips til lydarbeidet og Filming av intervjuer

Lyden supplerer det visuelle, og kan tilføre informasjon som bare dette mediet kan gi: som for eksempel brist i en persons stemme, nøling, stemmeleie osv. Målet med bruk av lyd i en multimediaproduksjon er ikke å gjenta det visuelle og skrevne, men å tilføre nettopp de kvalitetene som er spesifikke for lydmediet.

Naturlige lyder, eller kontentum, kan det være lett å “overhøre”. Vi er så vant til å høre susingen fra pc-en og ventilasjonsanlegget, duringen fra kjøleskapet og bilene i det fjerne, at vi ikke tenker på betydningen dette kan ha for lydopptaket. Noen av disse lydene er det best å forsøke å fjerne, andre vil vi gjerne ha med for å skape miljø og stemning til intervjuet. Helst vil vi ha kontroll over hvor framtredende denne lyden skal være. Du bør derfor ta opptak av miljølyder separat, slik at du eventuelt kan bruke dette i etterkant. Ta også opp ca. 30 sek. med “romlyd” etter intervjuet. Romlyden er opptak av det som vi oppfatter som “stillhet” i rommet. Dette vil være den “stillheten” du kan putte inn i tomrom i redigeringen.

Unngå meningsbærende kontentum (miljølyder), som f.eks. musikk eller radioprogrammer. Det går ut over taletydeligheten, og gjør det mye vanskeligere mår du senere skal klippe i materialet. Bakgrunnslyder som ligger oppå stemmen til personen vil du ikke klare å redigere bort, og det vil også bli vanskeligere å klippe der hvor intervjuobjektet ikke snakker.

Lignende problemstillinger kan oppstå med tanke på bildesiden. Alt man ser på et video-opptak har potensiale til å fjerne oppmerksomheten fra det som sies, noe du ikke ønsker. Du bør derfor sørge for å fjerne synlige klokker og ikke fjerne eller legge til gjenstander/elementer underveis i opptaket. Dette endrer tidsperspektivet som seeren danner seg, og forstyrrer den følelsen av kontinuitet som du vanligvis ønsker å skape i et ferdig klippet intervju.

Lyd fra omgivelsene kan skape et rikere bilde av sted og stemning. Barn på en idrettsplass eller en kokk på et kjøkken, vil danne et lydbilde som fører oss inn i historien på en annen måte enn bare et bilde/video-opptak.

Hvis vi vil ha mulighet til å bruke lyden fra intervjuet som kommentarstemme eller hovedsakelig billedlegge det, vil det rolige og stille intervjustedet nok være det beste valget. Men du kan likevel benytte deg av å la folk gjøre ting de mestrer og er vant til å gjøre, som en “oppvarming” til intervjuet. Du får da et rikere billedmateriale på kjøpet. Hvis man starter med personen i aksjon, får man samtidig anledning til å bli bedre kjent før selve intervjuet starter. Ofte må man iscenesette noe av opptaket, og samarbeidet dette krever mellom intervjuer og intervjuobjekt kan skape den følelsen av at dette er en oppgave vi løser sammen som vil gjøre intervjuobjektet komfortabel med det han/hun skal være med på.

Husk at folk er forskjellige, og uliker personer er mer eller mindre komfortable med å bli filmet og tatt opp. Hvordan man går handler om å bruke intuisjon og føle seg litt fram i forhold til hvordan akkurat denne personen fungerer.

I en produksjon er man også avhengig av å få tilgang til mennesker som fungerer enten godt foran kamera og/eller godt muntlig. Noen fungerer rett og slett ikke, og siden du skal få seeren din engasjert i det du ønsker å formidle, er det noen ganger nødvendig å finne nye intervjuobjekter. Dette er en del av jobben, og selv om et intervju ikke fungerer, kan det være god research til hva du virkelig trenger for å fortelle historien din.

Intervjuteknikk

I et intervju er det ikke bare intervjuobjektet som skal prestere, det er like mye du som intervjuer. For det første krever det at du er bevisst den autoritet og kontroll du i utgangspunktet har over situasjonen, og at du stiller forberedt og fokusert i forhold til ditt møte med intervjuobjektet.

Det er en klar fordel å ha en plan for hva intervjuobjektet skal tilføre. Dette betyr ikke at du skal detaljstyre hva intervjuobjektet skal si, men at du har brukt tid på research, slik at du vet hva det er naturlig for intervjuobjektet å svare på.        

Forberedelsene til intervjuet innebærer også forberedelse sammen med intervjuobjektet. Resarchfasen kan også brukes til å skape en tillit mellom deg og den du skal intervjue.

Uansett bør selve intervjusitasjonen være kontrollert. Det vil si at mest mulig er planlagt og lagt til rette på forhånd. Ved å gjøre dette tar du ansvar for at intervjuet skal gjennomføres på en god måte både for deg/opptaksteamet og intervjuobjektet. Personen du skal snakke med tar vanligvis denne autoriteten for gitt, og hvis dette forholdet ivaretas på en god måte, blir situasjonen tryggere og mer definert. Man blir stort sett overrasket over hvor åpne og inviterende folk kan være i forhold til sitt eget liv, sålenge man ivaretar og bygger tillit. Fortell at det blir tatt opp rikelig med materiale og at det vil redigeres kraftig ned, så det er ingen grunn til å bekymre seg over at ting kommer med som ikke fungerer. Det er ikke noe problem å stoppe underveis og ta ting om igjen.

Noen ganger ønsker en imidlertid ikke en så fortrolig tone mellom intervjuer og intervjuobjekt. Dette vil typisk være tilfelle dersom en vet at hensikten med intervjuet er å konfrontrere intervjuobjektet med kritiske spørsmål. I slike tilfeller kan intervjuet gjennomføres av en som intervjuobjektet ikke har snakket med før, eller som personen ikke har “snakket seg gjennom alt” sammen med.

Du må være bevisst og til stede hele tiden. Det kreves observasjon og empati med intervjuobjektet fra intervjuerens side mer enn å forsøke å dra ut av personen deler av dennes personlige liv. Et intervju krever konsentrasjon og refleksjon underveis. Du må følge med på i hvilken retning intervjuet går, hva du bør spørre i neste omgang, evt. oppfølgingsspørsmål, samtidig som du hele tiden må være fokusert på hva personen faktisk sier og formidler.

Du må konsentrere deg om å lytte, og aktivt vise med kroppen at du er interessert og lytter. Pass imidlertid på at du ikke lager lyder som kan forstyrre opptaket. Øyekontakt og mimikk vil hjelpe personen til å fokusere på intervjuet og få dem til å slappe av og snakke fortrolig med deg.

Noen ganger vil intervjuer og intervjuobjekt være klare til å begynne, men må vente på at andre ting kommer på plass (kameramann som må hente utstyr el.l.). Det er da en fordel å ikke snakke direkte om det man ønsker å spørre om i intervjuet. Hvis intervjuobjektet allerede har gitt deg noen av sine svar før kameraet blir slått på, vil en repetisjon ofte bli mindre spontan og personen utelater kanskje ting som han/hun føler de allerede har sagt. Snakk om andre tema, i nødsfall om været og andre mindre vesentlige ting.

Bruk av headset

Spørsmålene bør være direkte og spesifikke. Les dem høyt opp for deg selv når du planlegger intervjuet, og sjekk gjerne med andre om spørsmålene kan misforstås.Type spørsmål og formulering av disse er viktig. Åpne spørsmål er bra; personen må få anledning til å føle en frihet i forhold til hva de vil formidle. Spørsmålene bør ikke være for lange og kronglete, men direkte og tydelige. Samtidig må de være så fokuserte på det du ønsker å få vite at de ikke åpner for lange digresjoner.Det bør være en naturlig sammenheng mellom spørsmål som kommer før og etter hverandre.Selve rekkefølgen på spørsmålene i seg selv er ikke det viktigste. Ofte vil logikken i rekkefølgen gi seg selv etter som hvordan intervjuobjektet svarer. Tenk gjerne ut oppfølgingsspørsmål på forhånd.For å unngå “ja” og “nei”-svar eller veldig korte svar, fungerer de klassiske “hvem? hva? hvorfor?” godt, i tillegg til åpne spørsmål innledet med “Kan du fortelle litt om...”. Man bør imidlertid være forsiktig med f.eks. å stille for mange “hvorfor” etter hverandre. Dette kan gi intervjuobjektet en følelse av at det stilles spørsmål ved personens handlingsmåte, vurderingsevne el.l. Dette kan få personen i forsvarsposisjon og gjøre han/hun usikker og/eller irritert. Noen ganger trenger man imidlertid å provosere en person for å få fram det han/hun mener og står for, men da har personen som regel ikke noe i mot å uttale seg. Det ligger da ofte i selve premisset for intervjuet at personen har meninger eller har handlet på en måte som er selve årsaken til at det blir gjort et intervju med vedkommende.Korte spørsmål er som regel bra, men i andre sammenhenger kan det hjelpe å snakke litt rundt spørsmålene først/reflektere sammen med intervjuobjektet. Man viser da at man er interessert i å få ting fram på en “riktig” og balansert måte.

Ha gjerne spørsmålene på et lite ark på kneet, men sørg for at du kan dem så godt at du ikke får behov for å se ned på dem hele tiden. Dobbeltsjekk til slutt at du har svar på alle spørsmålene du skrev ned.

På samme måte som intervjuobjektet vil være mer komfortabel i aktivitet, vil spørsmål om konkrete, enkle forhold som personen har god kjennskap til, bidra til å skape en mestringsfølelse. Begynn med de enkle spørsmålene, og gå varsomt fram i forhold til vanskelige og personlige tema. Dette gjelder også dersom du vet at du vil komme til å stille kritiske spørsmål.

Begynner du med de enkle spørsmålene etablerer du en forståelse for at konkrete svar er en bra ting. Du ønsker konkrete svar, gjerne med eksempler, som gir større innlevelse. En måte å få et mer levende svar, er å be personen huske ting knyttet til sansene: huske lyder, lukter, fager osv. For å oppnå dette kan du spørre konkret om hvordan ting så ut, luktet osv.

Forsøk å unngå for mange avbrytelser. Dette kan skape et forventningspress og usikkerhet hos intervjuobjektet, i forhold til om vedkommende presterer godt nok. I noen typer intervjuer vil det imidlertid være mer naturlig med avbrytelser, f.eks. når det dreier seg om ekspertintervjuer.

Ofte begynner intervjuobjektet på tankerekker som forsvinner i retninger du ikke hadde tenkt. Hvis du har tid, er det ofte fint å gi intervjuobjektet anledning til å gjøre dette. Det kan komme fram opplysninger du ikke hadde forventet å få, eller du finner tråder du kan forfølge videre. Hvis du ikke har tilstrekkelig tid, kan du forsøke å lede intervjuobjektet inn på spørsmålet igjen. Vær vennlig og høflig. La den som intervjues få gjenta et svar hvis noe kommer litt skeivt ut, personen måtte nøle, eller tydelig viser at vedkommende ikke er helt fornøyd med måten svaret ble gitt på.

Ta deg alltid tid til å lytte. Lyttende pauser åpner for intervjuobjektet til å åpne seg mer, gå videre med ting som kanskje ikke er så lette å snakke om/ de er usikre på om de bør fortelle. Når noen avslutter et svar, kan det være de egentlig har mer på lager. Hvis du føler de har mer å si, kan det være lurt å forbli stille. En slik stillhet gir dessuten både deg og den andre personen anledning til å tenke over svaret og la nye tanker dukke opp. Mange er ukomfortable med stillhet, og vil forsøke å fylle den. På den måten kan du få mer informasjon og kanskje bedre, eller alternative, formulerte svar. Noe som gir deg større valgmuligheter når du seinere skal redigere. Du viser også på denne måten at du har tid til å lytte til dem, at du lar dem tenke seg om, og at de kanskje må utfylle mer det de sier for at du skal skjønne alt.

På slutten av hvert intervju bør du alltid spørre om det er noe mer de føler de vil legge til noe, eller om det er noe dere ikke har snakket om. Intervjuobjektet kan sitte inne med ting de gjerne vil ha sagt, men som spørsmålene ikke helt “treffer”, og dette er en anledning for dem til å fortelle dette. Det kan ofte være noe de har tenkt mye på, og kan bli et av gullkornene for den ferdige produksjonen.

Som regel ønsker du ikke å ha med din egen stemme og spørsmålene dine i det ferdige produktet. Du må derfor forsøke å få så komplette svar som mulig, dvs. at man forstår sammenhengen ut i fra det personen sier. En metode for å oppnå dette på, er å stille dobbeltspørsmål. Dette vil gjøre at personen må klargjøre hvilket svar han/hun kommer med først. F.eks. hvis du spør hvor personen kommer fra og hvordan det var å flytte til et nytt sted, vil han/hun måtte gi svaret en sammenheng a la: “Jeg kommer fra Østlandet og det var uvant å komme til Bergen, med et så annerledes klima”. Sammenhengen “tvinges” på denne måten fram siden personen må klargjøre hvilket spørsmål han/hun svarer på.

I enkelte typer intervjuer kan det være nødvendig å instruere intervjuobjektet i at vi trenger hele setninger og sammenhenger. Det er ofte lurt å presentere dette som en oppgave som intervjuer og intervjuobjekt skal løse sammen, og gi forslag til enkle måter å løse det på. Dette vil gjerne være en mer naturlig framgangsmåte i f. eks. intervjuer med fagfolk, hvor man skal formidle et klart og riktig budskap.

Når vi snakker med noen, gir vi ofte bekreftelse på at vi hører og forstår dem, ved å si “mm” eller lignende. Unngå dette, da dette vil blande seg med lyden fra personen, og du vil få problemer med å fjerne det i redigeringen. Annet kroppsspråk fungerer mye bedre. Hvis du nikker, smiler osv. gir dette gode signaler, slik at intervjuobjektet skjønner at du er med på det de sier. Len deg gjerne litt framover for å vise interesse, se intervjuobjektet i øynene og vis med kroppsspråket at de har din fulle oppmerksomhet.

Hvis forstyrrende lyd som telefoner eller måker, så ta dette på alvor og be intervjuobjektet repetere svaret sitt. Det er ofte en fordel å forsikre personen om at det var et godt svar, at de var inne på et godt spor el.l. sånn at han/hun forstår at dette ikke har noe med deres prestasjon å gjøre. Hvis svaret ikke var godt, er dette samtidig en mulighet til å omformulere spørsmålet eller lede dem inn på riktig spor igjen. Hvis dere er i gang med intervjuet, og den forstyrrende lydkilden ikke er noe å gjøre med (måken har slått seg ned på taket ved siden av og ser ikke ut til å tie stille), så gjør et kort opptak av lydkilden, sånn at det er mulig å vise denne i det ferdige intervjuet hvis lyden blir veldig framtredende, eller den er så udefinerbar at man som seer blir sittende og lure på hva det er vi hører i bakgrunnen.

Noen generelle tips, kort oppsummert:

• Du bør kjenne saken så godt som mulig. Det er den beste måten å sikre at du stiller med gode spørsmål, og det gjør deg i stand til å følge opp de svarene du får.

• Gi hele tiden visuell respons. Nikk og smil - la intervjuobjektet forstå at du følger med.

• Still ett spørsmål om gangen, men de kan godt være todelte. Det tvinger intervjuobjektet til å formulere et utfyllende svar. Pass imidlertid på at du ikke stiller så sammensatte spørsmål at dette forvirrer intervjuobjektet.

• Bruk stillhet som virkemiddel. Stillhet kan enkelt redigeres vekk, samtidig som intervjuobjektet gjerne kommer med flere opplysninger, om du gir vedkommende tid.

• Bruk alltid litt tid på å snakke med den du skal intervju i forkant av selve intervjuet, men pass på at du ikke snakker om det som du vil ta opp i spørsmålene dine. Fortell heller om den helheten som intervjuet skal inn i, eller snakk om mer generelle tema.

• Vær åpen og oppmerksom på at intervjuobjektet kan sitte inne med informasjon, som du i utgangspunktet ikke hadde tenkt å spørre om.

Ekspertintervjuer

Ofte ønsker vi spesielle uttalelser fra mennesker som er eksperter på et bestemt område. Dette kan by på særlige utfordringer, siden en fagperson kan komme til å uttale seg ved hjelp av spesielle ord og vendinger, som er kjente innen faget, men ikke like forståelige for andre.