Oppgave 2

Jeg har hatt en idé i tankene som jeg vil gjennomføre :

Nettet er hauset over av blogger, inspirasjon og bilder som maler overflatebilder men som stikker innmari lite ned i dybden. 

Jeg har lyst til å starte en blogg der jeg deler, ærlig. Dypt. Snakker om ting jeg har oppdaget gjennom reisene unge mennesker trenger å snakke om, men ikke gjør. The dirty D-word for eksempel. Depresjon. Å alltid skulle være "perfekt" uten å innse at "perfeksjon" i seg selv er veldig lite perfekt i og med at det er veldig lite menneskelig. Det er som vi tar et sheet og alle skal passe inn. Image og utseende og et enormt sexpress. Voldtekt. Baksidene av modellindustrien, og de aller mest fantastiske opplevelsee man åpnes for igjennom reising, men også de vanskelige. Om mennesker som er så utrolige at de slår pusten ut av meg, ting som er ekte. Ærlig. Kraftig. Og som treffer meg rett i magen. Om yoga. Om lykke. Om det å tørre å gå andre veier. 

Og midt oppe i det hele, så det får et litt mer lekent preg, var idéen: Et håpløst prosjekt. Tro meg, med meg finnes det alltid et "håpløst" prosjekt. Jeg ler av meg, Folk ler med med. Hvorfor i all verden .. (?) Mens jeg sniker inn litt seriøse ting innimellom "The everyday storyline"

Så jeg skal bo ut av en bil, i USA, Los Angeles mens jeg studerer dette, og jeg skal gjøre det jeg alltid har villet, dypt, dypt inne, men aldri turt å gå videre med. Å skrive. Seriøst. Og fordi det er så seriøst vil jeg bo ut av en bil og dele latterfulle momenter og håpløsheten av å være fattig og bo i en bil - for å inspirere til at så ille er ting aldri :) Og le av mine forsøk i denne bilen og fortelle kort-historier fra reiser og dele erfaringer som ung og andres erfaringer og tanker og dele inspirasjon jeg finner å nettet, i bøker, musikk og kunst. Fra helse-fanatisme til tinder og om spirualitet. Det som vi alle vet og føler på og tror vi sitter alene med som ingen tør å innrømme eller sette ordentlig ord på. Connection. Kjærlighet. Det å se, forstå og det å la seg bli sett.