Tilstedeværelse i sosiale medier
Nordmenns bruk av sosiale medier:
Dette aktualiserer skillet mellom redigerte og ikke-redigerte medier, noe som også er relevant i diskusjonen av personvernspørsmål – ikke minst i sammenheng med journalistikk. Dette ble bekreftet av utredningen fra Medieansvarsutvalget, som riktignok konkluderte med at pressen sine selvdømmeordninger (se Vær Varsom-plakaten) fungerer godt.
Så godt som alle brukere av Internett har en eller flere profiler på ulike sosiale nettverk – dette gjelder både privatpersoner, offentlige personer, kommersielle aktører og offentlige virksomheter.
I de aller fleste bør en unngå å være privat i sosiale medier, men å være personlig slipper man derimot ikke unna. Det vil nærmest vil være å bryte den “kontrakten” man stilltiende inngår med andre brukere. Dette gjør samtidig de sosiale mediene kompliserte, særlig for de som skal håndtere en offentlig rolle.
Tall fra Teknologirådet og Datatilsynets rapport - Tilstand og trender for personvernet 2013
De største sosiale mediene har i dag så stort nedslagsfelt at en journalist ikke kan la være å benytte disse i noen grad. Mange bedrifter og organisasjoner dreier profilen sin vekk fra de mer tradisjonelle informasjonskanalene og benytter i økende grad sosiale medier som en mer direkte henvendlsesform til publikum. Samtidig oppfattes gjerne de sosiale mediene som enklere enn f eks epost, slik at en journalist oftere vil kunne mottta tips gjennom disse kanalene.
At sosiale medier kan føre til betydelig trafikk på nettavisene synliggjøres av Aftenpostens mer en 120 tusen følgere på Facebook. Avisene er på mange måter i ferd med å inngå i en form for symbiose med sosiale medier og søkemotoren Google. Avisene sørger for innhold, som videreformidles via de nevnte kanalene, noe som i sin tur genrerer trafikk til avisene.
Samspillet mellom sosiale mediene og nettavisene er imidlertid ikke uproblematisk, og det økonomiske bytteforholdet mellom aktørene er dynamisk. De fleste store nettavisene synes imidlertid å ha konkludert med at sosiale medier som Facebook rett og slett er blitt så store at nettaviser som aftenposten.no velger å integrere disse ganske tet inn mot sine egne tjenester.
På Tvitre.no finnes en liste over hvilke nordmenn på Twitter som har flest følgere og hvilke Facebook-sider som har flest “likes”. Øvre del av Twitter-listen domineres av komikere og andre kjendiser, men etter hvert følger et tettere beite med journalister og politikere.
Adecco-sjef Anders Øwre-Johnsen uttalte at det var lite smart av ledere å sosialisere med ansatte på Facebook, noe som aktivt imøtesgås av tidligere toppleder for HP Norge, Anita Krohn Traaseth.
Krohn Traaseth er på Twitter og hun er i tillegg interessant i vår sammenheng fordi hun benytter posisjonen sin som næringslivsleder til å gjøre lunsjintervuer med sentrale politikere, som hun så publiserer på bloggen sin. Hun skriver: “Jeg er ingen politisk journalist, og er ikke skolert til å intervjue folk på film, men det er hele poenget også. Dette er en ekte dialog, med de feil og mangler det har.” Et eksempel er et halvtimes intervju med Erna Solberg.
«Jeg deler gjerne tanker og erfaringer gjennom sosiale medier. Jeg er ikke redd for å la folk bli kjent med meg, og går gjerne inn i en dialog. Selv om jeg kan være personlig, så er jeg ikke privat. Jeg kan eksempelvis gjerne tvitre om at jeg er på dugnad i barnehagen, men forteller ikke hvilken barnehage det er og jeg er opptatt av å ikke identifisere barna mine med navn, bilde eller alder» sier Olsen til DN.no
Et stykke nede på Twitter-listen finner vi Steinar J. Olsen. Han er gründer og bedriftsleder, og har lenge gått for å være den norske lederen som er mest aktiv på sosiale medier. Bedriften er til stede både på Facebook og på Twitter og med egen blogg, samtidig som Olsen selv også er til stede i sosiale medier. Olsen gir en liten leksjon i nettvett – vel verd å ta med seg, også for en journalist:
– Vi er ikke alene om å realisere forretningsstrategien på nye måter. Aker Solutions er aktive på sosial teknologi (på Facebook og Twitter), og danske Møller Maersk oppfatter jeg som veldig fremsynt på dette området. Nye analyser fra blant annet Mc Kinsey dokumenterer at dette gir en økt effektivitet på 25 prosent, sier Krohn Traaseth til TU.no.
Det er i seg selv spennende at en næringslivsleder benytter posisjonen sin på en slik måte. Politikerene får dessuten snakke rimelig fritt – til forskjell fra debattprogrammer på TV. Krohn Traaseth er tydelig på at hun ikke er journalist, men samtidig er det liten tvil om at hun trår inn på det som tradisjonelt har vært journalistenes domene.
Tyve minutter ute i videoen snakker de om bruken av sosiale medier. Solberg, som er rimelig aktiv på sosiale medier, har inntrykk er at ungdommen har "hoppet litt av Facebook". Hennes inntrykk er dessuten at særlig på Twitter blir det litt mye "debatt mellom de som allerede er frelst" - jmf "ekkokammer"-effekten som vi er inne på i artikkelen om Journalisters bruk av sosiale medier.
