Vurderingsmappe

Denne mappen inneholder min eksamensbesvarelse i studiet ”multimediejournalistikk” ved HiB.

I tillegg til denne refleksjonsteksten, består vurderingsmappen min av;

Prosjektet er blitt et informasjonsnettsted som handler om babyens utvikling de fire første månedene. Nettstedet er et interaktivt multimediaprodukt som kjennetegnes ved at det leveres bilder, video og lyd i tillegg til skrevet tekst, og karakteriseres ved at det er et nært samspill mellom flere medietyper i kombinasjon med interaktivitet – det vil si at brukeren må foreta aktive valg for å få med seg det som fortelles.

Brukermedvirkning

Det er også lagt opp å bruke kommunikasjonsmønsteret ”deling” og ”brukermedvirkning” på nettstedet, ved at brukerne kan komme med innspill i kommentarfelt på sidene, samt dele innholdet i sosiale kanaler på nettet – eksempelvis gjennom sin Facebook-konto. Deling innebærer at materiale som er produsert av enkeltmennesker, blir spredd gjennom kollektive formidlingskanaler.

Faktafortellinger

Nettstedet består at ulike videoer, der alle er faktafortellinger. I følge Olav Njaastad i "TV-reportasjen" kan all faktafortelling fordeles på tre grupper ut fra hvilken form fortelleren gir premisset. I TV-journalistikk har premisset tre nivåer; beskrivelse, spørsmål eller påstand.

Ren og saklig informasjon

Min produksjon er satt sammen av videoer som baserer seg på det beskrivende premiss. I følge Njaastad innebærer det at journalisten har som hensikt å beskrive noe – en hendelse, en handling, en prosess, et forhold – eller skildre en mellommenneskelig situasjon. I denne formen har publikum krav på ren og saklig informasjon, og å ivareta den journalistiske oppgaven når man beskriver, består i å bringe frem så korrekt informasjon som mulig.

For å få på plass dette premisset har jeg benyttet faglig trygge kilder og hovedpersoner, som helsesøster og barnelege, samt dokumentasjon i form av det som vises i videoen. 

Utgangspunkt i det visuelle

Bakgrunnen for temaet ”barnets utvikling de fire første månedene” er todelt; jeg er nå i mammapermisjon og jeg har derfor god tilgang på kilder til min produksjon. Det hadde vært mer praktisk krevende for meg å gjøre opptak, samt bevege meg i felten for å lage en journalistisk reportasje med et annet tema, da barnet mitt fremdeles er så lite at jeg må amme.

Den andre og mest tungtveiende årsaken til mitt temavalg er at jeg ønsket å ta utgangspunkt i en motivkrets og problemstillinger som passer inn i en visuell presentasjon. 

Tette bånd til annonsører

Mine undersøkelser rundt temaet viste dessuten at det er få mulitmediejournalistiske produksjoner innenfor dette i Norge. Det er mange nettsteder bestående av artikler med tekst og bilder, men få med hovedvekt på det visuelle. De fleste interaktive multimediaproduksjonene som finnes er enten amerikanske eller britiske. 

Mange har også tette bånd til annonsører eller andre sponsorer, noe som svekker både troverdighet og er i strid med de etiske retningslinjene til et journalistisk produkt. Dette kommer jeg nærmere inn på i mitt essay som presenterer noen av problemstillingene innenfor mulitmediejournalistikk.

Lite faktakunnskap om spedbarn

Formålet med prosjektet har vært å lage et nettsted som dokumenterer og gir informasjon om de viktige milepælene ved et barns utvikling de fire første månedene.  

Undertegnede har lite fagkunnskap om spedbarn ut over det generelle man tilegner seg som forelder. Jeg har derfor satt meg grundig inn i de faglige problemstillingene som har vært aktuelle for prosjektet for å finne ut hvilke kilder jeg skulle vektlegge samt hva vinklingen (e) skulle være. Med bakgrunn i denne researchen kom jeg frem til at kommunikasjon og språklig utvikling skulle få ekstra fokus.

Under gir jeg en fremstilling av enkelte problemstillinger som har oppstått i prosjektet, samt hvilke konkrete valg jeg har foretatt underveis.

Bilder er svært enkle å kopiere og distribuere, og bilder kan endres på og settes inn i andre sammenhenger. Eksempelvis kan i verste fall et bilde av en naken baby ende på barnepornosider uten at man får kjennskap til det. 

Bildene og videoene blir også liggende på Internett, noe som barna kan synes er sjenerende når de blir eldre.

Ingen kjennskap til rom, lyd- og lysforhold.  Opptaket ble ikke i den kvaliteten jeg ønsket, noe som medførte at jeg måtte ta ut lyden og lage et nytt videostrekk i etterkant. Dette medførte videre at jeg ikke hadde noe videoopptak der legen er med. I etterkant måtte dette løses ved at legen sendte et bilde av seg selv og at dette ble klippet inn i filmen. 

Uten videokamera tilgjengelig har jeg måtte utnytte andre verktøy. Til opptakene med helsesøsteren fikk jeg låne et speilreflekskamera med videofunksjon. Dette var et kamera jeg ikke kjente fra før, så jeg var nødt for å bruke det til opptak uten å teste ut på forhånd. Jeg har for det meste benyttet min iphone til å gjøre opptak og ta stillbilder, samt et speilrefleks kamera uten videofunksjon til de fleste av stillbildene.

Jeg gikk til innkjøp av lydopptaker Zoom H1 for å kunne isolere lyd og gjøre opptak av både kildeintervjuer samt ta opp lyder av barnet. 

Etter å ha testet denne opptakeren ved flere anledninger, synes jeg den fungerte dårligere enn lydopptak med min iphone. Det var mye støy i opptakene, samt at det ga en unaturlig klang. Jeg forsøkte å bekle opptakeren med en liten vott, samt at jeg justerte den i forhold til rekkevidde og støy, det hjalp litt, men jeg syntes fremdeles ikke lyden ble god nok til at jeg ønsket å fortsette å bruke dette utstyret.

Mer om denne problemstillingen er beskrevet i essayets andre del.

Siden jeg ikke selv har fagkunnskap om barn og babyers utvikling, var det nødvendig å bruke innhold fra andre kilder. Jeg valgte derfor å kontakte Helsedirektoratet som utgir ”Sammen foreldre og barn” – en veiledningsperm til nybakte foreldre med fokus på å fremme det gode samspillet og den gode relasjonen.  Jeg kontaktet også Sandvik, som utgir alle bøkene som foreldre får på helsestasjonen før og etter fødsel,  samt driver nettstedet www.babyverden.no. Dette er internettstedet i Norge som har mest relevant informasjon om barnets utvikling. Jeg forhørte meg om det var mulig å bruke og linke til innhold fra begge disse kildene, noe de støttet opp under mot at de krediteres.

Intervju med helsesøster ble gjort på helsestasjonen. Dette var den eneste location som passet å gjøre opptak på ift hennes tid og mulighet til å bruke arbeidstid til opptak. Jeg synes det er viktig at helsesøster er i sitt miljø, men samtidig førte dette til en vanskelig opptakssituasjon med mye støy, andre mennesker som kom og gikk, flytting av stoler og bord i etasjen over, samt ekstremt få mulige steder å gjøre selve opptaket godt mht lyd, lys og miljø.

Om essayet

Essayet er satt sammen av to deler, der den første delen presenterer generell teori som er relevant for multimediejournalistikk. 

Essayets andre del er mer nyansert da jeg beskriver konkret teori som er relevant for mitt prosjekt. Jeg begrunner valgene jeg har tatt underveis i arbeidet med prosjektet og knytter det opp mot den teoretiske kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom studiet.