Innlevering 2: Fremdriftsplan

Prosjektets innhold og formål

Mitt prosjekt blir en musikkreportasje. Nærmere bestemt planlegger jeg å følge bandet Línt frem mot utgivelsen av deres debutalbum 17. april. Línt består av fem unge gutter fra Bergen, og på Facebook-siden sin beskriver de musikken de lager slik: «Línt spiller eklektisk, drømmende støyrock. Låtene bærer preg av dynamiske kontraster og ofte lange instrumentelle partier. Med både symfoniske, støyfulle og elektroniske elementer, innpakket i suggerende komposisjoner, danner Línt et sammensatt landskap av harde slag og svevende harmonier.»

Det rike musikklivet i Bergen er vel kjent. Det var mye snakk om en bergensbølge rundt årtusenskiftet, da artister som Røyksopp, Kings of Convenience og Sondre Lerche hadde sine store gjennombrudd. Men det lages stadig mye god musikk i denne byen. I de senere år har artister som Razika, John Olav Nilsen & Gjengen og Lars Vaular tatt Norge med storm. Blant de nye stjerneskuddene er rapperen Store P, rockegruppa Hjerteslag og unge kvinnelige låtsnekkere som Anja Elena Viken, Solja Sol og Aurora Aksnes. Personlig har jeg også veldig sansen for plateselskapet Klangkollektivet, som de siste to-tre årene har samlet sammen en rekke av byens mer eller mindre alternative rockeband og samlet dem for oss lyttere. Ett av disse bandene er Línt.

Jeg gjorde et intervju med bandet for en tid tilbake på nettsiden Musikknyheter (http://www.musikknyheter.no/interview/11507). Da pratet vi lenge om musikk, stemning og atmosfære, og jeg følte at vi hadde mye usnakket om dette. Bandmedlemmene er alle, i likhet med undertegnede, over gjennomsnittlig interessert i stemninger, atmosfære og struktur i musikken, i helheten i og oppbygningen av lange musikkstykker, det å bygge opp og bryte ned musikk, postrock, støyrock, psykedelisk rock, og lignende. Etter intervjuet følte jeg at vi hadde mye mer å snakke om, og da jeg kontaktet bandet angående dette prosjektet var de utelukkende positive. Jeg ser for meg at jeg bør ha en tett dialog med bandet videre, diskutere prosjektet i en tidlig fase slik at bandet selv kan komme med innspill på hvordan de ser for seg at produksjonen skal bli. Jeg har en del tanker om hvordan stemningen, tonen i denne lille filmsnutten kan bli, den bør på en eller annen måte speile musikken bandet lager, sløyt, støyende, stemningsfullt og drømmende.

Reportasjen er tenkt å bli en slags mini-mini-musikkdokumentar, med fokus på reise-temaet: En reise frem mot albumutgivelse. Jeg tenker å intervjue bandmedlemmene, filme på bandøving, filme på konsert og klippe inn konsertklipp med noen av bandets musikalske forbilder. Jeg ønsker å bruke foto, video, tekst og lyd i produksjonen.

Målgrupper og eventuelle oppdragsgivere

Jeg har allerede mange tanker om hvordan det endelige resultatet skal bli, men aner jo ikke hvordan det faktisk vil ende opp. Uansett tenker jeg at en del av målsetningen må bli å prøve å få publisert det ferdige produktet et sted hvor folk kan se det. Jeg er usikker på om dette er noe jeg bør avtale med noen på forhånd eller vente med til prosjektet er ferdig eller i det minste langt på vei. Å tjene penger på prosjektet er ikke et mål og ville i så fall vært en ren bonus, men jeg er uansett interessert i å forstå mer av hvordan det å være frilansjournalist fungerer, også økonomisk. Å få prosjektet på trykk på nettsidene til for eksempel Bergens Tidende ville vært veldig stas. Målgruppen min er enkelt og greit alle som er interessert i musikk. Og det er jo ganske mange. Bergens Tidende er gode på å dekke lokalt musikkliv, nyter stor anerkjennelse, og ikke minst har de veldig mange lesere – så det ville vært en ideell arena for publisering.

Mens Bergensband som Razika, Røyksopp med flere har blitt så store at de blir anmeldt og omtalt i alle de store riksdekkende avisene, er det mange band og artister som får betydelig mindre omtale der ute i media. Línt er et slikt band, i alle fall foreløpig. Jeg synes det er fint å kunne bidra til å gi oppmerksomhet til et såpass lite omtalt band. Da vil bandet selv også sette stor pris på det, håper jeg. Jeg føler også at selve formatet på det jeg planlegger å lage – en mini-mini-musikkdokumentar – er noe som det finnes lite av der ute. Verden går nok fint videre om ikke jeg gjennomfører dette prosjektet, så om det er et akutt behov for akkurat dette kan vel diskuteres, men jeg tror i alle fall at det vil være av interesse for veldig mange å se en slik film.

Inspirasjonskilder

Jeg har lett en del på nettet etter gode multimediaproduksjoner for å finne inspirasjon. En av de fineste produksjonene

jeg har kommet over er saken «Super-flyktninger på vent» på nrk.no (http://www.nrk.no/fordypning/super-flyktninger

pa-vent-1.12081298). Dette er jo et helt annet tema enn hva jeg selv skal holde på med, men formen på det og det at

leseren må «delta» med å klikke og lese i tillegg til å se, har jeg sansen for. Jeg synes generelt at denne reportasjen

har et fint og jordnært preg, hvor det viktige er innholdet, mens stilen på multimediafremstillingen er mer i

bakgrunnen.

For å komme med en mer temarelatert inspirasjon, har jeg alltid hatt sansen for Martin Scorseses musikkfilmer. The

Last Waltz (om avskjedskonserten til The Band, 1978), No Direction Home (om Bob Dylan, 2005), Shine a Light (om

The Rolling Stones, 2008) og ikke minst George Harrison: Living in the Material World (2012) om Beatles-gitaristen

George Harrison. I sistnevnte film har Scorsese hovedsakelig brukt stillbilder, det var vel det som var tilgjengelig av

kilder fra denne tiden. Men gjennom Ken Burns-effekten, hvor man zoomer fotografiet sakte ut eller inn og dermed

skaper et inntrykk av bevegelse, har dette blitt til en veldig levende bruk av gamle fotografier. Jeg synes denne filmen

er utrolig fin, den har så mye stemning og nostalgi i seg at jeg nesten blir litt overveldet. Martin Scorseses spesialitet i

disse musikkdokumentarene er for øvrig at han setter sammen en fint komponert balanse av konsertopptak og

intervjuer: filmene tilfredsstiller både ønsket om å se noe skikkelig bra musikk live og ønsket om å forstå mer av hva

artistene tenker og mener «bak fasaden». Scorsese får ofte intervjuobjektene til å åpne seg og fortelle veldig personlig

og åpent, noe som styrker denne effekten ytterligere. Jeg har lyst til å se alle disse filmene på nytt, og forsøke å legge

mer merke til hvordan Scorsese får til alt dette.

Gjennomføring

Som nevnt vil hele prosjektet etter planen foregå i tett dialog med bandet. Dette vil muligens by på noen etiske

utfordringer. I hvilken grad jeg skal være en nøytral observatør og i hvilken grad jeg nødvendigvis vil bli en deltaker i

prosjektet er noe jeg må tenke nøye over. Nå er jo ikke dette et særlig kontroversielt tema å lage en sak om, likevel

må jeg være klar over min rolle i det hele. Dette vil jeg også diskutere med bandet i et tidlig stadie slik at vi er klar

over rollen jeg skal spille, og vi unngår uenigheter, konflikter eller misforståelser.

Jeg vil bruke mitt Sony A 6000 foto- og videokamera for å fotografere og filme bandet når vi møtes og snakker om

musikk. Når det gjelder opptak av bandet på øving og eventuelt på konsert, må jeg nok alliere meg med

studioteknikere eller andre fagfolk for tilgang på mer proft utstyr. Dette er nok noe bandet selv også kan være

behjelpelige med. For videoredigering i ettertid må jeg sette meg mer inn i hvilke programmer som kan brukes, dette

er noe jeg foreløpig kan lite om. Jeg hadde gode erfaringer med programmet Animoto i den første

innleveringsoppgaven, men vet ikke om det kan brukes til å presentere dette prosjektet.

Videre planer

Snarest: Prate nærmere med bandet, og diskutere nærmere hva vi skal gjøre fremover. Finne ut av hvordan vi ønsker

å gjøre det, få på plass noen realistiske forestillinger av hvordan dette prosjektet vil bli. Avklare eventuelle uenigheter

og generelt legge til rette for at det ikke blir noen konflikter eller misforståelser. På dette møtet vil jeg også legge en

mer detaljert plan videre, noe som er vanskelig å si noe om før jeg har pratet mer med bandet. Siden plateslipp er 17.

april, tenker jeg at den dagen blir det siste som blir med i selve filmen jeg lager, da er på en måte «reisen over»,

jamfør reisemetaforen jeg snakket om innledningsvis. Så alt av opptak og intervjuer bør være ferdig til 17. april.