Digitale fortellinger
“Digitale fortellinger” er en sjanger som defineres forskjellig av de ulike personene og aktørene som skaper slike fortellinger og publiserer dem på nettet. I tillegg til sjangerens opprinnelige uttrykk i form av en personlig historie, brukes den nå også i formidling i f.eks. museumssammenheng og som læremiddel i skolen. Vi vil her holde fokus på den personlige digitale fortellingen, samtidig som vi ser på mulighetene for å ta dens virkemidler videre i en journalistisk sammenheng.Personlig vinkling
Den personlige digitale fortellingen er en kort multimediafortelling med utgangspunkt i erfaringer eller opplevelser fra personens eget liv. Tema omhandler noe som er viktig for fortelleren: en hendelse som endret retningen på livet, en ting tilknyttet spesielle minner, en kjær person osv. Fortellingen kan også være en morsom anekdote eller refleksjon over noe i dagliglivet.
En digital fortelling består vanligvis av et lydspor (oftest lest inn av fortelleren selv) akkompagnert av bilder (som oftest private), og noen ganger illustrasjoner, tegninger, animasjoner eller video. Det er fortelleren selv som velger ut materiale, skriver manus og setter det hele sammen ved hjelp av enkel programvare.
Workshops
Digitale fortellinger lages ofte på workshops, noe som har gjort denne sjangeren tilgjengelig for personer med liten teknisk erfaring med lyd og digitale medier. De kan ha sterke historier som de ønsker å fortelle, men behøver veiledning for å få den tekniske biten på plass. Spesielt er det viktig å få et akseptabelt lydspor da den personlige stemmen er det bærende elementet i fortellingen. I tillegg vil arbeid med manus og enkel dramaturgi være viktig for dem som ikke har erfaring med dette. Den korte formen til den digitale fortellingen stiller krav til begrensning og fokus. Dette gjelder også i valg av bilder og eventuelle lydeffekter.
Sammen med andre vil man også få viktige tilbakemeldinger fra de andre deltakerne både på historien man ønsker å formidle og virkemidlene man velger. En gruppe med mennesker vil kunne gi oss rask tilbakemelding på om man er på rett vei, og medlemmene i gruppen kan hjelpe og inspirere hverandre. Andres fortellinger vil også være inspirerende og kanskje gi ideer til hvordan du vil fortelle din egen.
Det er selvfølgelig også fullt mulig å lage en digital fortelling på egen hånd, og dette er noe av det spennende med denne sjangeren. Med tillgjengelige gratisverktøy kan nærmest hvem som helst begynne med å sette sammen sin fortelling, og dersom en klarer å følge noen enkle retningslinjer kan resultatet bli av noenlunde profesjonell kvalitet.
Enkle virkemidler
Virkemidlene i digitale fortellinger er enkle, men samtidig effektfulle når de brukes godt. Helt sentralt står selve stemmen til den som forteller. Stemmen kan si mye om en person, og når vi forteller om noe som er viktig for oss vil engasjement, tristhet og andre sinnstemninger farge historien. Dette går rett inn i kjernen av den digitale fortellingen hvor nettopp vanlige menneskers stemmer kommer til orde på sine egne premisser og gir oss noe av dem selv.
Som et eksperiment kan man forsøke å forestille seg fortellingene under fortalt med en distansert kommentarstemme:
Mer om digitale fortellinger
På Mediesenterets nettsider om Digital kompetanse finner du en grundigere gjennomgang av digitale fortellinger:
Et annet eksempel, fra BBC: bbc.co.uk/wales/audiovideo/sites/yourvideo/pages/lisaheledd_jones_01.shtml
Bevissthet rundt hvordan man bruker stemmen handler også om at skaperen av fortellingen bruker sine egne ord, helst i en muntlig stil. Ofte hjelper det å tenke at man forteller til en person man er sammen med i rommet. Videre vil den tekniske kvaliteten på opptaket ha stor betydning for hvordan publikum vil oppleve fortellingen: dårlig lyd vil alltid virke distraherende, og fjerner fokus fra de kvalitetene ved stemmen som vi ønsker å bruke som virkemiddel.
Sjangeren stiller også krav til å formidle historien i en konsentrert form: lengden begrenses som oftest til et par-tre minutter. Du kan til og med få fortalt mye i løpet av et minutt. Blir filmene lengre øker sjansene for at de taper intensitet. Dramaturgien må uansett være effektiv med et klart og enkelt fokus. Man kan formidle mye gjennom f.eks. å snakke om en gjenstand som har betydning for en selv, og store dimensjoner kan ligge gjemt i en gammel teddybjørn.
Møte med vanlige mennesker
Noe av det som gjør digitale fortellinger til en fascinerende sjanger både for skaperen og mottakeren, er gjenkjennelsen i de små fortellingene som utgjør ens eget og andres liv. Som i andre dokumentarfilmer er det “den menneskelige faktoren” som ligger i bunn av den digitale fortellingen, i dette tilfellet formidlet gjennom oss selv og andre vanlige mennesker. Mange “vanlige” mennesker viser seg å være gode fortellere når vi først gir dem oppmerksomhet og en mulighet til å bli lyttet til.
I webdokumentaren vil det være nyttig å trekke linjer til premissene for den digitale fortellingen. I begge tilfeller beveger vi oss innen dokumentarsjangeren, og begge former stiller krav til virkemidler og innhold som i stor grad er knyttet til publiseringsstedet, på web.
Gjør det enkelt!
Både digitale fortellinger og andre webdokumentarer vil nesten alltid tjene på enkle virkemidler. Enkle tekniske virkemidler, en tydelig fortellerstemme og et avgrenset tema gir gjerne økt nærhet og autensitet. Det gjør det ofte enklere å fange publikums interesse. Stillbilder, både private og profesjonelle, har sitt eget språk, og sammen med et godt lydspor, gjerne et godt intervju, kan man skape sterke historier.
Også i webdokumentaren må tematikk begrenses da videoen skal fange oppmerksomheten og holde på engasjementet. I webdokumentarer om mennesker er det imidlertid en viktig forskjell: Som videreformidlere av personlige historier, er det vi som velger ut det visuelle materialet, som velger spørsmål og vinkling, og som setter det sammen til en helhet. Hovedpersonen kan godkjenne den endelige fortellingen, men valgene som er gjort underveis vil alltid ha (og skal ha) filmskaperens stempel. Utfordringen og ansvaret vårt er dermed å forvalte de personlige historiene mennesker deler med oss på en god måte.