Om studiet

Sist oppdatert 3. juli 2015

Multimediejournalistikk - kort gjennomgang av studiet

Dette er en utdyping av den teksten som du finner i studieplanen for faget. Se også eksamensforskriften.

Innledning

Studiet Multimediejournalsitikk skal gi deg teoretisk og praktisk kompetanse knyttet til journalistisk arbeid med multimedia, og en innføring i relevante teknologier og arbeidsmåter. 15 studiepoeng betyr at det er forventet at du skal bruke 400 timer på studiet – noen vil bruke mer andre mindre, avhengig av kompetanse og interesse. 

Studiet gir ikke en grundig innføring i journalistikk som sådan. Vi kommer inn på en rekke problemstillinger som er med på å definere dette fagfeltet, men fokus er i hovedsak på multimedia, og hvordan dette kan anvendes i en journalistisk sammenheng.

Du må selv sørge for at du har grunnleggende kunnskap om bruk av datamaskinen som arbeidsverktøy. Vi vil i liten grad kunne bistå deg med spørsmål knyttet til maskinens virkemåte. Samtidig forutsetter vi ikke avanserte datakunnskaper, og dersom du står fast kan du selvsagt spørre. Du kan også finne en del støtte på Mediesenterets sider om Digital kompetanse

    

Du bør disponere en relativt ny datamaskin med rask internettilkopling. Tilgang til bredbåndsnett er en forutsetning. Hva slags kamera- og lydutstyr dere disponerer vil nok variere ganske kraftig. Et minimumskrav er at du disponerer et kamera med mulighet for opptak av både stillbilder og video, samt utstyr for å gjøre enkle lydopptak.

Studiets innhold

Studiet innebærer at du skal opparbeide deg en del kunnskap og ferdigheter, knyttet til ulike digitale arbeidsverktøy. Dette omfatter noen praktiske konsekvenser av digitalisering, filformater, ulike kvaliteter, praktisk kamerabruk, lydopptak, motiv, fokus, utsnitt, synsvinkler, lys, etc. 

    

Dette er nærmest utømmelige temaer, og du kan selvsagt ikke forvente å bli fullt utlært innenfor de begrensede tidsrammenerammene som studiet setter. Her vil det med andre ord bli snakk om å finne et nivå og en arbeidsform som er tilpasset ditt behov og ferdighetsnivå. 

    

Studiet er ikke et kurs i bruk av ulike verktøyer. Detaljerte kunnskaper om hvordan du bruker kamera og programvare faller derfor utenfor det vi skal arbeide med. Med grunnleggende tekniske ferdigheter i bunn skal vi rette fokus mot det å formidle med de mediene vi velger å ta i bruk.

Emneblokk 3: Etterbehandling

Studiet vil gi en innføring i bildebehandling og redigering av levende bilder og lyd, med fokus på et digitalt sluttprodukt. Etterbehandlingen resulterer i ulike produkter for forskjellige formål - ren video, presentasjon på web etc. 

    

Igjen vil vi ikke undervise på det veldig detaljert nivå, men fokusere på grunnleggende teknikker for effektiv kommunikasjon.

Emneblokk 4: Publisering

Denne delen vil være nært knyttet til arbeidet med øvingene. Som student skal i praksis erfare hvordan ulike virkemidler kan benyttes i en mest mulig realistisk setting. Dere skal gjøre erfaringer med ulike formidlingsmedier, noe vi bruker for å kunne diskutere praktiske, økonomiske og juridiske sider ved ulike formidlingsformer.

    

Vi ønsker at du skal kunne ta med deg mest mulig av den kunnskapen du får i studiet, og kunne anvende denne etter at du er ferdig som student. Dette er begrunnelsen for å bruke publiseringsløsninger, som er fritt tilgjengelige.

Emneblokk 5: Publikumskontakt

Som en del av studiet skal du få erfaringer med hva det innebærer å følge opp audiovisuelle produksjoner, også etter at disse er publisert, herunder hvordan de kan utnytte nye formidlingsformer og sosiale medier i ulike sammenhenger.

    

Ønsket om å skape en mest mulig realistisk situasjon er grunnen til at vi ønsker at dere skal publisere mest mulig åpent. At dine medstudenter ser hva du holder på med er et absolutt krav, samtidig som vi sterkt oppfordrer dere til å synliggjøre arbeidene deres "for verden". 

3. Læringsutbytte

Målene som beskrives nedenfor gjenspeiler at dette er et høgskolestudium. Dette sier noe om de formelle kravene som stilles. Samtidig kan dette formuleres litt "mykere". Det vi i praksis er ute etter er at dere kan si noe om hvorfor dere velger å løse ulike oppgaver på en bestemt måte, og knytte disse valgene til tema som dere finner i pensum.

Et mål med studiet er at du skal tilegne deg oppdaterte kunnskaper innen fagområdet, som gjør deg bedre i stand til å identifisere og beskrive tekniske og fortellermessige utfordringer i journalistsike multimedia-prosjekter

I løpet av studiet skal du tilegne deg kunnskaper om multimediejournalistikkens egenart, et faglig begrepsapparat og et tilhørende teorigrunnlag

Du skal kunne anvende den programvaren som blir anbefalt for studiet.

Du skal kunne planlegge, produsere, og presentere audiovisuelle, digitale produksjoner på nett.

Du skal kunne reflektere og gi en kritisk vurdering av egne og andres produksjoner, ved hjelp av et faglig begrepsapprat.

4. Arbeidsformer

Vi legger stor vekt på å knytte forbindelser mellom praksis til teori, og på den måten oppnår større forståelse for hvordan ulike audiovisuelle uttrykk kan samvirke. Dette gjør vi ut fra vissheten om at det ikke er mulig å trekke et skarp skille mellom innhold og uttrykk. En multimedial produksjon vil alltid bli til som en slags dialog mellom det som formidles, den som formidler, de tekniske løsningene som benyttes, og de bruksmåtene som oppstår når produksjonen møter brukerne.

5. Vurderingsformer

Obligatoriske arbeidskrav

Studiet inneholder i alt fem obligatoriske innleveringsoppgaver som dere skal dokumentere på studentenes nettsider. Alle obligatoriske innleveringer skal bestå av audiovisuelle produksjoner og forklarende tekster. 

    

Den første oppgaven er definert likt for alle, og er knyttet til en presentasjon av deg selv. Den trenger på ingen måte å være "nærgående", men skal på et eller annet vis fortelle noe om deg, ved å ta i bruk audiovisuelle virkemidler. De øvrige fire oppgavene vil ha en faglig, tematisk eller geografisk vinkling der dere stilles relativt fritt med hensyn til innhold og valg av virkemidler.

    

Dere får skriftlige tilbakemeldinger fra veiledere i forhold til de fem obligatoriske innleveringsoppgavene. Vurderingen vil skje gjennom skriftlige tilbakemeldinger (kommentarer) på nettsidene, samt oppsummerende tilbakemeldinger i fagets hovedblogg. Alle dine medstudenter vil kunne se de kommentarene som blir gitt. Slik vil vi at det skal være, for at dere alle skal kunne lære mest mulig av hverandre.

    

Alle de obligatoriske innleveringer må være godkjent for at du skal kunne få vurdert det endelige eksamensarbeidet (vurderingsmappen).

Eksamen / vurderingsmappe

Ved semesterets slutt leverer du en vurderingsmappe.

Tekstene som leveres i mappen forutsettes å inneholde en refleksjon omkring de teoretiske sidene av faget, men også en redegjørelse som er mer praktisk rettet og av mer beskrivende karakter. 

Eventuell ny eksamen leveres som bearbeidet mappe.

6. Pensumlitteratur

Informasjon om pensumlitteratur , materiell, oppgaver, analyseeksempler osv bli tilgjengelig gjennom studiets nettsted.

Teoridelen er skal gi et grunnlag, og et begrepsapparat som gjør deg bedre i stand til kritisk refleksjon rundt eget og andres journalistiske arbeider. Håpet er også at teoridelen kan gi ideer til konsepter og fortellertekniske løsninger, som kan være en inspirasjonskilde for utvikling av dine egne prosjekter.Emneblokk 2: Opptaksteknikk

Studiet er delt inn i fem emneblokker, men det vil være øvingsoppgavene som bestemmer fremdriften i studiet. De ulike emnene trekkes inn alt etter hvilke kunnskaps- og ferdighetsbehov oppgavene aktualiserer. Emne blokkene blir med andre ord ikke gjennomgått i den rekkefølgen de er presentert her:Emneblokk 1: Teori