Ideelle rettigheter
Leseveiledning:
Her er det vesentlig å få med seg at de ideelle rettighetene er evigvarende. Vi skal alltid navngi opphavspersonen og behandle et verk med respekt. Dette er en rett som opphavspersonen ikke kan fraskrive seg.
I tillegg til å beskytte opphavsmannens økonomiske rettigheter, gir Åndsverkloven også en beskyttelse for såkalte «ideelle rettigheter». I §3 i Åndsverkloven heter det : « Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.
Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart. »
Her dreier det seg om to former for beskyttelse :
«Navngivelsesretten»
Den som har skapt et verk har krav på å bli navngitt «slik som god skikk tilsier». Hva som er god skikk må sees i forhold til bruken av verket ; en forfatter angis på tittelbladet i en bok mens en komponist av filmmusikk får sitt navn på rulleteksten osv. I visse tilfeller kan det også aksepteres at opphavsmannen ikke nevnes
«Respektretten»
Et åndsverk må ikke gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende for den som har skapt verket eller være krenkende for verkets anseelse. Hva som kan anses krenkende avhenger av i hvilken sammenheng bruken skjer, og av verkets egenart. For eksempel vil bruk i reklame lettere anses som krenkende, mens bruk i en mer kunstnerisk sammenheng gir større spillerom.
Både navngivelsesretten og respektretten er i prinsippet evigvarende og kan ikke overdras til andre. Det er imidlertid adgang til å gi avkall på de ideelle rettigheter, forutsatt at det er snakk om en «avgrenset» bruk av verket.