Informasjonsstrukturer

All formidling forutsetter at senderen strukturerer innholdet. Tradisjonelle medier strukturerer hovedsakelig innholdet i lineære sekvenser i en gitt rekkefølge. Digitale medier gjør det mulig å strukturere det samme informasjonsinnholdet (nodene) på en rekke forskjellige måter slik at mottakeren til en viss grad kan velge hvilken rekkefølge innholdet presenteres.

Vanligvis er målet vårt å strukturere innholdet på en slik måte at et nettsted framstår helhetlig, med god oversikt over tilgjengelig informasjon og med selvforklarende navigasjonsfunksjoner.

Første trinn er da å etablere en struktur som støtter opp om den intenderte opplevelsen av nettstedet, noe som også henger sammen med den målgruppen vi har definert.

Nettstedets funksjonalitet er summen av innhold, grafisk design, navigasjonsfunksjonalitet og struktur. Brukerne disponerer ulikt teknisk utstyr og har ulike behov for tilrettelegging av informasjon og tjenester og ikke minst, ulike forventninger til nettjenesten.

Alle funksjoner bør i utgangspunktet være tydelige for brukeren. brukeren skal ikke tvinges å lete etter informasjonselementer og vedkommende skal å lure på hvorfor de enkelte elementene er med.

Hovedside

Som oftest møter brukeren tjenesten gjennom en hovedside. Denne skjermsiden er plassert øverst i informasjonshierarkiet og blir dermed den intenderte inngangsporten. Selv om mange brukere kan komme direkte inn på en av undersidene vil hovedsiden kunne fungere som et landemerke når de navigerer. Hovedsiden kan gjerne være enkel – med menypunkter og lite tekst – men samtidig gi brukeren de inngangsporter som er nødvendige for å få tak i ytterligere informasjon. Du bør imidlertid unngå såkalte «splash-screens» som hovedsaklig inneholder grafikk og svært få innholdselementer. Unntaket er dersom du har behov for å synliggjøre to eller tre valgmuligheter, for på den måten å styre den videre navigasjonen i ulike retninger.

Avhengig av nettstedets formål kan en hovedside godt presentere nyheter, detaljerte menyoversikter og flere ulike innganger til de samme informasjonselementene, så lenge dette er hensiktsmessig og intuitivt tilrettelagt. Det bør aldri legges opp til mer enn maksimalt 10 hovedkategorier gjennom hele nettjenesten, og disse bør komme tydelig fram på hovedsiden. Hovedsidens viktigste funksjon er å gi brukeren et raskt bilde av hva vedkommende kan finne på nettstedet.

Informasjon som bør være lett tilgjengelig fra hovedsiden :

• • avgrensning av nettjenestens innhold 

  • linker til de viktigste informasjonsområdene som finnes på nettstedet, eventuelt også lenker til naturlig beslektede nettsted. 

  • eventuell kontaktinformasjon (e-post, adresser, telefonnr. osv.) 

  • søkemuligheter og eventuelle hjelpefunksjoner 

Et godt design legger til rette for at mottakeren kan gjøre riktige valg og dermed finne relevant informasjon på enklest mulig måte. Det er en utbredt missforståelse at dette først og fremst innebærer at man skal gjøre informasjonen mest mulig tilgjengelig. Minst like viktig er det å gi brukerne mulighet til å velge bort informasjon. Det å skrive for interaktive medier innebærer med andre ord at de færreste av dine lesere kommer til å lese hele teksten din. Det kan du like godt venne deg til først som sist.

Nodene i en digital tekst kan knyttes sammen på en rekke forskjellige måter, der ulike informasjonsstrukturer dekker forskjellige, om enn overlappende behov. Det er derfor viktig å understreke at ingen effektiv presentasjon kan basere seg på kun én av formene for informasjonsstruktur, slik som disse er presentert nedenfor. Et godt design oppstår alltid som en kombinasjon av flere strukturer.

Sekvens

Sekvensen er egnet til å presentere informasjon som er tematisk avgrenset og har til hensikt å gjengi et logisk, gjerne argumenterende forløp. Dette er den enkleste måten å organisere informasjon på, ikke ulikt den lineære informasjonsstrukturen vi finner i en vanlig bok og ved sammensetting av filmklipp eller lydstrekk.

Sekvenser kan være en god måte å strukturere informasjon på, ikke minst i en pedagogisk sammenheng. Fagstoff som krever grundig forklaring for å bli forstått bør introduseres ved hjelp av lineære forløp. Først når mottakeren har fått tak i de grunnleggende prinsippene er det hensiktsmessig å åpne opp for utvidet interaktivitet.

Sekvenser egner seg sjelden for større informasjonsmengder på web ettersom de per defininisjon skal leses lineært. Presentasjoner som kun er bygd opp med denne formen for struktur fortjener ikke å bli kalt interaktive ettersom brukerens påvirkningsmuligheter er svært begrenset. Sammen med andre strukturer kan imidlertid sekvenser være svært effektive, for eksempel i kombinasjon med et velfungerende menysystem som gir direkte tilgang til ulike deler av en sekvens. 

Matrise

Matriser er en spesiell måte å presentere informasjon på som i prinsippet består av en rekke sekvenser som krysser hverandre langs to akser. Bruk av tidslinjer i kombinasjon med ulike tema er den vanligste anvendelsen av matriser.

Et tenkt tilfelle kan være et museum som ønsker å presentere en rekke kunstverk. De to aksene kan for eksempel representere land og stilperiode.

Dette er ofte den beste måten å strukturere informasjon på. Grunnen er at hierarkiet tvinger deg til å dele informasjonen inn i kategorier og sortere innholdet etter hvilken betydning det har. Hierarkiet hjelper med andre ord informasjonsdesigneren til å disponere innholdet på en måte som mottakeren relativt lett kan forstå. Hierarkiet fører gjerne med seg en navigeringsform som brukeren finner intuitiv. Dette skyldes ikke minst at informasjonen blir strukturert på en måte som vi kjenner igjen fra innholdsfortegnelser tradisjonelle i bøker. Men selv om trestrukturen i utgangspunktet er oversiktelig er det lett å gjøre feil. Selv om strukturene gjerne blir relativt intuitive så finnes det dessverre litt for mange eksempler på at de også kan bli for omstendelige. Dette behøver imidlertid ikke være noe problem ettersom et interaktivt medium gjør det enkelt å legge til rette for flere ulike informasjonsstrukturer, men det blir lett problematisk dersom du ikke er oppmerksom på denne problemstillingen. 

Nettverk

Nettverket kan kombineres med alle de andre strukturene og legger i rendyrket form relativt få begrensninger på brukeren. Begrep som «surfing» og «browsing» blir ofte benyttet for å beskrive en måte å lese på som kjennetegner interaktive medier. I praksis innebærer det at brukerne skummer raskt gjennom den informasjonen som finnes på en side for å finne ut om den er interessant eller mer perifer. Dersom brukeren ser en peker som ser interessant ut klikker han på den på den og «surfer» videre. Denne måten å lese på forutsetter at informasjonen er strukturert i et nettverk der et stort antall linker gjør brukeren i stand til å koble sammen informasjon. Det sier seg selv at et slike nettverk av informasjon sjelden er egnet til å fremme et spesifikt budskap eller tilegne seg fagstoff som krever fordypning langs et lineært forløp. Denne måten å strukturere informasjon på kan imidlertid være nyttig for brukere som ønsker å få en kjapp oversikt, uten å bekymre seg om de får med seg alt forfatteren har skrevet.  Fordelen er fleksibilitet både for sender (noder kan legges til etter hvert) og mottaker (mange valg tillater individuelle veier gjennom teksten).

Ulempen er langt større muligheter til å forvirre brukerne. Nettverk fungerer svært sjelden dersom de ikke støttes av andre, mer organiserende informasjonsstrukturer med tilhørende menysystem. I slike tilfeller får brukeren frihet til å «rote seg bort» samtidig som det er enkelt å komme tilbake til et sted der sammenhengene er tydeligere organisert.

Hva krever ulike strukturer av brukeren