Filformater (stillbilder)
Mange digitalkameraer tilbyr lagring i forskjellige filformater. Nedenfor omtale de som du vanligvis støter på.
TIFF
TIFF (Tagged Image File Format) lagrer i utgangspunktet bildeinformasjonen uten kvalitetstap, noe som betyr at filene blir ganske store. Fordelen er at filene kan åpnes og editeres og lagres igjen uten kvalitetstap som skyldes gjentatt komprimering. Et JPG-bilde vil til sammenligning forringes hver eneste gang det blir endret og lagret på nytt.
Lagrer du bildene dine som TIFF i kameraet blir bildedataene prosessert av kameraets elektronikk, før filen lagres. Blant annet reduseres antallet bits som brukes for å lagre frageverdien i hvert piksel. Dette er det samme som skjer ved lagring i JPEG, og JPEg med lav kompresjon (høy bildekvalitet) vil ved første gangs lagring gi bilder som er vanskelig å skille fra TIFF. Skal en bevare maksimal kvalitet fra kameraet så er det RAW som er det beste alternativet.
I digital bildebehandling har TIFF vært et nye brukt format for å lagre behandlete originaler, dvs filer som man senere kan tenkes å gjøre endringer i. I dag kan en rekke programmer jobbe med utgangspunkt i råfiler og kun lagre endringene, noe som minsker behovet for TIFF. Ofte bruker vi imidlertid flere programmer og da er TIFF et velegnet format for å utveksle bildeinformasjonen uten kvalitetstap. Siden formatet er støttet av så godt som alle leverandører er det også velegnet til arkivering av bilder.
JPEG
RAW
JPEG (Joint Photographic Experts Group), gjerne forkortet til JPG, er det mest brukte filformatet for digitale bilder. Det bruker en komprimeringsmetode med kvalitetstap. Til gjengjeld blir filene oftest mye mindre enn ved bruk av bildeformater som bruker komprimeringsmetoder uten kvalitetstap.Komprimeringsmetoden til JPEG gjør det lite egnet til lagring av tegninger med skarpe kanter eller linjer, men egner seg godt til mye overganger slik vi oftest finner i fotografiske bilder.JPEG kan inneholde såkalte EXIF-data. Dette er data som kameraet skriver inn i flen, men som ikke påvirker selve bildet. Det er såkalte metadata, som dato og eksponeringsdetaljer, tidspunktet for opptak, tilknytting til en lydfil eller til og med innspilling den nøyaktige plasseringen av kameraet da bildene blir tatt (ved hjelp av GPS-data).
Bildet er komprimert mer og mer fra venstre
mot høyre.
Til høyre ser vi tydelig hvordan JPEG-formatet
deler inn bildet i 8x8 piksler (Wikipedia )
RAW, eller råformat, er et digitalt bildeformat som består av rådata direkte fra kameraets bildebrikke. De flesta litt avanserte digitale kamera kan lagre bilder i råformat. Formatet gjør det mulig å gjøre en rekke justeringer i etterkant uten kvalitetstap.Kamera med støtte for RAW lagrer metadata om blant annet hvitbalanse, fargemetning, kontrast og oppskarping. Disse dataene lagres isolert fra selve bildeinformasjonen, slik at de kan hentes fram og korrigeres i etterkant.Ulempen med å benytte med råformat er at filene blir store, gjerne 5-10 ganger større enn en tilsvarende JPEG-fil av det samme motivet. RAW-filene er dessuten ofte spesifikke for hver enkeløt kameraprodusent, og det kreves spesiell programvare for å kunne lese og konvertere filene til redigerbare formater. Canon lagrer for eksempel sine rådata i formatet .cr2 mens Nikons format bruker filforlengelsen .nef.OpenRAW startet for å informere om problemet med lukkede RAW-filer og arkivering. Målet er å få de store kameraprodusentene til å åpne RAW-formatene sine. Adobes DNG oppfyller mange av kriteriene, men er altså eid av Adobe.
DNG
DNG-formatet (Digital Negative) er et ikke-proprietært format for lagring av RAW-filer. Formatet er utviklet av Adobe for å lagre bilder i konverteringsprogrammet Camera RAW, men ettersom DNG-metadata er offentlig dokumentert kan andre produsenter implemntere støtte for formatet. Et gratisprogram som Gimp har dermed støtte for dette formatet. Dette gjør DNG til et relativt trygt valg for bildearkivering.