Forarbeid
Nettjenester kan bli svært komplekse. Dette skjer ikke nødvendigvis på grunn av komplisert teknologi, men kan like gjerne skyldes det faktum en nettjeneste ikke er statisk. Det produktet vi presenterer for publikum er ofte en del av en større helhet, der det innholdet vi produserer kan få et liv i andre kanaler, f eks via sosiale medier, noe som kan fordre vår tilstedeværelse og en strategi for oppfølging. Nettdistribusjon har også en annen logikk enn tradisjonelle medier. En enkel illustrasjon er forskjellene mellom en avis på papir og på nett:
En journalistisk multimedieproduksjon, med sikte på publisering på World Wide Web, vil i de fleste tilfeller kun involverer deg selv eller noen få mennesker. De samme prinsippene for planlegging gjelder imidlertid også for større produksjoner, mer her opererer en gjerne et sammensatt team med mange forskjellige roller, noe som selvsagt øker komplektisteten og introduserer en rekke tilleggsproblemstillinger.
Det er gjerne formålstjenlig å se på de produksjonene vi gjør som nettjenester. Dette fordi det dreier seg om mer enn en uttrykkside – noe som skal vises frem til et publikum. Når vi forstår et produkt som en tjeneste innebærer det at vi tillegger publikum en mer aktiv rolle: de kan gjøre valg, komme med tilbakemeldinger og kanskje bidra med eget innhold. En slik tjeneste kan realiseres på en rekke ulike måter, til svært forskjellig kostnad. På dette området gjelder ikke nødvendigvis at «man får det man betaler for», det finnes utallige eksempler på dyre løsninger som ikke kommuniserer godt, samtidig som rimelige produksjoner kan lykkes langt bedre. Hemmeligheten, og problemet, er å velge kommunikasjonsform og tekniske løsninger som er tilpasset det faktiske behovet.
Adressavisens forside til papirutgaven er satt sammen for å selge eksemplaret. De fleste sakene er skjult for leseren, inntil vedkommende velger å bruke tid og penger på eksemplaret. I det leseren har gjort dette valget er alle artiklene i eksemplaret solgt.
Avsenderen kan på denne måten ha rimelig trygghet for at leseren vil komme innom de fleste sidene i eksemplaret og annonsører får en viss sikkerhet for at deres annonser blir sett.
Selv om enkeltartiklene på adressa.no har relativt få interne linker, så ser vi poenget: den enkelte artikkelen fungerer som en salgskanal for det øvrige innholdet på nettstedet. Leseren konsulterer artiklene, én for én, og avsenderen har ingen garanti for at leseren vil komme innom flere artikler.
Eksemplartankegangen finner vi igjen i alle tradisjonelle medier, som aviser, ukeblader og bøker. Den samme logikken gjør seg også til en viss gjeldende for kringkastingsmediene: I det noen har bestemt seg for å følge et bestemt program er sansynligheten rimelig stor for at vedkommende vil få med seg flere av programmets deler.
I tillegg til nettmedienes iboende kompleksistet kan for høyt ambisjonsnivå, dårlig prosjektledelse, interne konflikter, problemer med opphavsrett, uforutsette hendelser og teknologiske fallgruver er noen av de faktorene som kan hindre at gjennomføringen går som forventet. Løsningen er god prosjektstyring gjennom hele produksjonsprosessen, slik at risikoen reduseres.