Facebook og Instagram

Sist endret 25. juli 2013

Selv om tallene kanskje ikke er helt sammenlignbare, så kan en se på Facebook som Norges tredje største medium. Den sosiale nettjenesten blir kun forbigått av tv-kanalene NRK og TV2. Selv om brukernes aktiviteter på Facebook skiller seg fra det å se på fjernsyn, så møtes mediene når brukeren sitter med PC eller nettbrett i fanget, gjerne mens de ser på TV.

Facebook er det viktigste sosiale mediet. For mange er det faktisk det viktigste mediet av alle, ikke minst synes dette å gjelde for mange unge brukere. I Norge har rundt tre millioner en egen profil på Facebook (tall fra Ipsos MMI mai 2013). Tjenesten gjør det enkelt å opprette og opprettholde sosiale kontakter.

Instagram

Instagram er en gratis mobilapplikasjon med en tilhørende fotodelingstjeneste, som ble lansert i oktober 2010. Tjenesten gjør det mulig for brukere å ta et bilde, legge til enkle effekter, og deretter dele bildet med andre Instagram-brukere.

Profesjonelle brukere tar i bruk slike tjenester på forskjellige måter. Kjente artister, og andre som har et etablert merkenavn, bruker slike kanaler for en mer direkte kontakt med publikum. Mye mer direkte enn hva vedkommende kan oppnå gjennom de tradisjonelle mediene. Tjenester som Instagram tar dessuten noe av brodden av paparazzi-fotografene (pressefotografens slemme fetter). Det er lite penger å tjene på å fotografere en situasjon, dersom artisten selv allerede har publisert et noenlunde tilsvarende foto. Selv om bildet er langt fra entydlig, så ser vi at noe av definisjonsmakten og mulighetene for aktiv iscenesettelse blir forflyttet vekk fra pressen.

Pressen på sin side kan også utnytte mediet til sin fordel. Kjendispressen, som jo er mer omfattende enn vi liker å innrømme, kan nå enkelt følge med på hva kjente personer publiserer. Viktigere er det trolig at journalister kan bruke sosiale medier, som Instagram, til å pleie en tettere kontakt med sitt publikum. Ikke minst som en kanal for tips.

Instagram er et godt eksempel på hvordan et medium, primært beregnet på amatører, på ulike måter tas i bruk av profesjonelle aktører. For det første er Instagram i seg selv et sosialt medium, på linje med Facebook og Twitter, noe som gjør det til en potensiell arena for ulike former for publikumkontakt. Informasjon tagges, deles og “like”s på lignende vis som i de andre sosiale mediene.

Et særtrekk ved Instagram er at det begrenser bildene til et kvadratisk utsnitt, tydelig inspirert av analoge fotografier, som Kodak Instamatic- og Polaroid-bilder. Tjenesten gjør det kun mulig å poste bilder fra en mobil enhet. Du kan i utgangspunktet ikke laste opp bilder tatt med et fotoapparat, via datamaskinen.

Tjenesten ble kjøpt av Facebook i 2012, mindre enn to år etter oppstarten. Prisen var rundt en milliard dollar, noe som forteller sitt om det enorme potensialet som tillegges denne typen tjenster. Instagram har i dag mer enn hundre millioner registrerte brukere. Instagram er fremdeles en selvstendig tjeneste, men publiseringen av bilder kan selvsagt lett knyttes opp til brukernes Facebook-profiler.

Informasjon går også den andre veien, der journalistene tipser sine følgere om ulike ting. Her beveger vi oss også ut i et presseetisk minefelt, fordi det er vanskelig å trekke klare skiller mellom hva som er redkasjonell omtale, reklame og private meldinger.

Faksimilen fra Dagens næringsliv har tittelen “Redaksjonelle gaver gir uttelling på Instagram”. Artikkelen tar for seg hvordan ulike motrmagasiner tilsynelatende blander redaksjonell omtale av produkter og en form for reklame. 

Interessant nok tar avisen for seg et temaområde som ligger et stykke unna det de fleste av deres lesere er mest opptatt av. De får da også svar på tiltale fra Elles redaktør Signy Fardal:  “– Jeg syns ikke dette er mer problematisk enn Fagens Næringslivs bilanmeldelser, vinspalter eeler generell anmelder-journalistikk i medier”. Det har Elle-redaktøren åpenbart rett i, uten at dette blir uproblematisk av den grunn.

Instagram og andre sosiale medier kan enkelt brukes til å engasjere brukerne, for eksempel i form av konkurranser. Fotokonkurranser er en velbrukt sjanger, og denne får en ny giv på Instagram. I markedsføringssammenheng kan kostnadene ved slik publikums- / kundekontakt være ganske lave, samtidig som oppsiden er betydelig.

The Susan Glenn Campaign fra Axe – et eksempel på en kreativ hashtag-strategi.

Registrerer opplysninger

På samme måte som andre sosiale medier, registerer Facebook svært mange opplysninger om den enekelte og vedkommendes relasjoner til andre.

Sosiale annonser

Dine “venner” ser hva du gjør på Facebook. Er det flere som har innsyn?

– I forhold til norsk lovgivning vil de ikke ha lov til å gjøre det. Hvis du og jeg kommuniserer privat på nettsteder som Facebook, blir det som om en Internettleverandør skulle lest innholdet i en e-postutveksling, sier Skåra, som peker på hvor viktig det er å lese brukervilkårene på nettsteder som Facebook, sier Ove Skåra, informasjondirektør i Datatilsynet til Aftenposten.

Facebook og andre sosiale nettsteder benytter dessuten programvare som varsler dersom et sett med forhåndsdefinerte ord brukes i en samtale.

Hver enkelt bruker kan reservere seg mot at navnet hans eller hennes blir foreslått som en «tag», men de fleste brukerene benyttet seg ikke om denne muligheten. Facebook har også omfattende hjelpesider som forklarer hvordan dette fungerer, men igjen: de færreste bryr seg. Som journalist beveger du deg imidlertid i offentligheten i en spesiell rolle, og denne typen problemstillinger er noe du absolutt bør være oppmerksom på.

Datatilsynet har tidligere konkludert med at det er en generell mangel på transparens overfor brukerne når det gjelder hvordan Facebook håndterer personopplysninger. En tilsynsrapport fra det irske datatilsynet om Facebook Ireland Ltd. trakk i tillegg frem Facebooks rutiner når det gjelder å slette og/eller gi brukerne tilgang til alle opplysninger som er lagret i tilknytning til kontoene deres. 

Videre er det irske datatilsynet bekymret over utviklingen av den såkalte «friend finder»-funksjonen, en løsning som benyttes for å kjenne igjen tidligere «taggede» ansikter i fotoalbumene til brukerne, slik at Facebook kan foreslå nye «tags». 

Facebook Social ads: en “venn” har av ukjent grunn likt Skandiabanken, og med det kommer en reklame for banken opp på facebook-veggen din. 

Der pressen forsøker å styre etter Tekstreklameplakaten, er det ikke noe slikt skille mellom brukernes tekster og reklame på Facebook.