Video med uvante dimensjoner
Straks en video presenteres som en del av en layout blir det naturlig å bruke ulike formater i forhold forskjellige bruksmåter. Det er ikke noe som sier at vi må benytte de standardiserte "TV-formaten" med sideforhold 4:3 eller 16:9. Vi kan gjerne benytte mer ekstreme formater, som nedenfor, 32:9.
Utfordringen blir å planlegge opptak, siden kameraene tar opp i standardformatene, som igjen korresponderer til bildebrikkens størrelse. Med opptak i formatet 16:9 må vi planlegge slik at vi kan kutte vekk halvparten av videobildets høyde.
Neste utfordring blir å sette de forskjellige delene sammen i en hensiktsmessig layout.
Målet er gjerne å skape et fornuftig visuelt samspill mellom de ulike elementene. Her finnes det århundrelange tradisjoner knyttet til papirmediene, men på skjerm er det fremdeles nye stier å gå opp. Særlig i samspillet mellom medier med ulikt forhold til tid og rom.
Det er heller ikke noe i veien for å vise video i høydeformat.
Nedenfor ser du et klipp i 16:9 formatet satt på høykant, dvs 9:16.
Publiseringssystemene skaper utfordringer
Skal flere personer arbeide sammen med å publisere på web kommer en vanskelig utenom et publiseringsystem. Dette kan være komplekst eller relativt enkelt, fleksibelt eller ganske rigid.
I en større medieorganisasjon vil det alltid være en rekke utenomliggende hensyn å ta, som påvirker valget av løsning. Ofte ender man med løsninger der fleksibiliteten må "ofres", til fordel for strømlinjeformet produksjon og effektiv publisering av forskjellige medietyper. Det å kjenne systemenes egenskaper, og kunne håndtere disse er nemlig en viktig kompetanse for de som vil ytre seg gjennom nettmediene.
I Multimediejournalistikk legger vi vekt på at dere skal lære dere å sette sammen skjermuttrykk ved hjelp av ulike webtjenester - det vi kan kalle en "web 2.0"-tankegang. Denne egneskapen, knyttet til å linke ting sammen, ble godt formulert av den amerikanske teknologiskribenten David Weinberger, allerede for mange år siden:
Boka finnes i en norsk nettversjon for barn, som også fint kan leses av voksne. Mange av poengene står seg godt.